Latter i koronaens tid

Makrellrevyen 2020 – Alt skal på bordet
Av og med: Fredrik Jakobsen, Johannes Blåsternes, Mathias Bohlin Falch, Thomas Behrendsen Lien og Thomas Askeland Svendsen
Sted: Teateret i Kristiansand
Tid: Onsdag 15. juli
Publikum: Cirka 70

TERNINGKAST 4

Med hyperaktuelle vitser tar en ny generasjon humorister ansvar for å gjeninnføre sommerrevyen i Kristiansand.

Sommerbyen Kristiansand har, pussig nok, ikke klart å stable en fast sommerrevy på beina siden Knut Nærum, Rune Andersen og Tangakavalerene ga seg så langt tilbake som i 1996. Til og med i småbyene Grimstad og Lillesand har de sine solide revytradisjoner. «Makrellrevyen 2020» er et godt forsøk på å reise kjerringa på sørlandshovedstadens vegne.

Og selvsagt er det de yngre som må trå til. Med en snittalder på rundt 30 kunne man riktig nok tenke at Fredrik Jakobsen, Johannes Blåsternes, Mathias Bohlin Falch, Thomas Behrendsen Lien og Thomas Askeland Svendsen var noen generasjoner for unge til å velge den lett støvete revyformen. Stand-up eller improteater hadde i grunnen vært mer nærliggende. Men så skal man altså aldri, aldri kimse av ungdommelig energi.

Forestillingens gjennomgangsfigur er den supersørlandske restaurantverten Odd Kåre, spilt av en Jakobsen med akkurat passe lur mimikk og lealaust kroppsspråk, som var så uheldig å åpne den 12. mars og siden ikke har hatt en eneste gjest. I god revytradisjon ler lokalpublikummet hjertelig av Odd Kåres parodisk «blaude» konsonanter.

Blant kundene som etter hvert dukker opp på restaurant Tenna i Tanga, er Liens fly forbannede, veldig Atle Antonsen-aktige turist fra Oslo. Han har hytte til 13,2 millioner, badebukse skreddersydd i Italia og fire feriedager i året. Tungetvisteren av en sang hvor han ramser opp de utallige allergiene sine, er et av revyens soleklare høydepunkter.

Morsomme er også de to mildt sagt entusiastiske Dyreparken-gjestene til Falch og Blåsternes: «En brus til 270,- kroner?! Det er jo nesten ingenting! Hatten til Langemann for 1 800 000,-!? Det er jo nesten ingenting!»

Hakket svakere er revyens mest politisk spissede innslag. En sketsj som den om Demokratenes forsøk på å riste av seg rasiststemplet og heller bli oppfattet som et miljøparti, oppleves veldig «skrevet», og blir dermed også stiv i fremføringen. Da hjelper det ikke at ideen om «Kristiansand Klima Klubb (KKK)» i utgangspunktet er festlig.

Selve oppbyggingen av showet virker heller ikke optimal. De to såre og fine balladene til énmannsorkesteret Svendsen kommer for eksempel på tidspunkter hvor forestillingen kunne ha trengt mer – ikke mindre – energi.

Samtidig har revymakerne klart å klemme inn et imponerende antall gode koronavitser og den åpenbare spillegleden deres trumfer de fleste skjønnhetsfeil. To timer går unna på rekordtid. Vi gleder oss allerede til neste år.

Og innen da har gutteklubben kanskje klart å få en jente eller to med på laget?

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 17.07.20
© Tekst: Roy Søbstad/Foto: Bastian Fjeld