Sofia Coppola er en filmskaper man alltid burde holde øye med. Nå er hun aktuell med både nytt og gammelt.
Hun hadde ingen enkel start på karrieren, Sofia Coppola. I slutten av tenårene fikk hun en av de ledende rollene i pappa Francis Ford Coppolas prestisjetunge «Gudfaren 3» (1990), og når filmen ikke levde opp til forventningene, la slappe kritikere like godt en stor del av skylden på den unge og uerfarne skuespilleren. Det kunne jo ikke være så enkelt som at de to første «Gudfaren»-filmene ikke trengte en oppfølger.
Nå, 30 år senere, har gamlefar Francis puslet sammen en ny versjon av «Gudfaren 3», og Sofia er klar med sin sjuende egne film.
Sofia Coppola fikk sin oppreisning allerede med regidebuten «The Virgin Suicides» (1999). Den – en gåtefull fortelling om fem tenåringssøstre som sett gjennom øynene til nabolagets guttegjeng – viste en filmskaper som sto støtt på egne bein. Men det var «Lost in Translation» (2003) som ga Coppola den statusen hun har i dag.
«Lost in Translation» er rett og slett en av de siste tiårenes beste amerikanske filmer. To ensomme mennesker, spilt av Scarlett Johansson og Bill Murray, tilbringer noen dager sammen i Tokyo, og det som i en annen regissørs hender kunne ha blitt en helt vanlig kjærlighetshistorie, blir i stedet noe adskillig dypere og finere. Forskjellen ligger i Coppolas tilbakeholdenhet, øye for detaljer og evne til å fange stemninger på film.
Ja, også kan hun dette med å sette musikk til bilder: Airs vektløse elektronika mens kameraet glir gjennom forstadsgatene i «The Virgin Suicides», Kevin Shields styggvakre gitarer mens Johansson og Murray halvsover i en taxi gjennom neonjungelen Shibuya. Murrays karaoketolkning av «More Than This» er dessuten et sånt filmøyeblikk man ikke glemmer.
Og i «Marie Antoinette» (2006) – en visuell konfekteske av en film fra årene før Den franske revolusjon – blir det absurde synet av aristokratiet som danser til dundrende rockmusikk en påminnelse om hvorfor omveltningene var nødt til å komme.
Sofia Coppolas vektlegging av atmosfære fremfor handling har noen ganger ført til stillestående filmer. Verken «Somewhere» (2010) eller «The Bling Ring» (2013) gjorde nevneverdig inntrykk på undertegnede. Men forsmakene på hennes nye, «On the Rocks», hvor hun har Bill Murray tilbake på laget, gir håp om at hun har funnet den riktige balansen igjen.
«On the Rocks» vises på Cinemateket i Kristiansand 2. oktober, og kommer også på Apple TV+. Nyversjonen av «Gudfaren 3», som har fått den ko-ko tittelen «Mario Puzo’s The Godfather, Coda: The Death of Michael Corleone», slippes på kino og leietjenester i desember.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 24.09.20
© Tekst: Roy Søbstad / Foto av Bill Murray og Rashida Jones i «On the Rocks»: Apple TV+
Kommentarer
Legg inn en kommentar