Jens Bjørneboe og det ondes problem
Norge 2020
Dokumentar
Regi: Terje Dragseth
Med: Vigdis Hjorth, Arne Johan Vetlesen, Maria Kjos Fonn, Truls Øhra, Lars Fredrik Svendsen, Terje Dragseth
Aldersgrense: Tillatt for alle
TERNINGKAST 5
Terje Dragseths diskusjonsfilm om Jens Bjørneboe stiller dagens debattprogrammer på tv i et sørgelig lys.
En del vil sikkert mene at «Jens Bjørneboe og det ondes problem» ikke har noe på kino å gjøre.
Det er i hvert fall vanskelig å tenke seg et mindre filmatisk utgangspunkt: en scene med helsvart bakgrunn, seks stoler utplassert med koronakorrekt avstand, lærde mennesker som med konsentrerte uttrykk setter seg ned for å diskutere noen av livets virkelig store spørsmål.
Filmens mest visuelle innslag – innklippsbildene av natur og navnløse ansikter som markerer overgangen mellom samtalens tre deler – fremstår dessuten nokså billige, og de korte intervjusnuttene med Bjørneboe selv fungerer som lite annet enn oppspill til videre diskusjon.
Alt dette ville strengt tatt ha gjort seg like godt på tv.
Når regissør og ordstyrer Terje Dragseth likevel har lykkes med å lage en engasjerende film, er det fordi folkene han har samlet – filosofene Lars Fredrik Svendsen og Arne Johan Vetlesen, forfatterne Vigdis Hjorth, Maria Kjos Fonn og Truls Øhra – både har noe å si og er gode til å ordlegge seg. Ja, også hjelper det at de snakker om ting som angår oss alle.
Omdreiningspunktet er temaene Jens Bjørneboe tok opp i sitt hovedverk «Bestialitetens historie» – godhet og ondskap, sannhet og løgn, makt og avmakt – men det er ikke nødvendig å ha lest bøkene eller vite mye om forfatteren for å få utbytte av filmen. Tråder trekkes dessuten til 22. juli, klimakrisen og annet som er blitt aktuelt etter Bjørneboes tid.
Og det føles befriende å følge en diskusjon hvor ingen blir avbrutt fordi resonnementene deres er for lange eller fordi de drister seg til å bruke vanskelige ord. Kontrasten til dagens debattprogrammer på tv kunne knapt ha vært større.
Undertegnede forlot kinosalen med en følelse av å ha blitt intellektuelt stimulert. Og dét er sannelig ikke noe som skjer for ofte.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 20.10.20
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar