Selvsagt skal vi ha filmer om, av og med alle typer mennesker. Oscar-akademiet trenger ikke bestemme at det skal være sånn.
Oscar-utdelingen har fått mye kritikk de siste årene. Den blir styrt av hvite gubber, sies det, og lever ikke opp til standardene Metoo- og Black Lives Matter-bevegelsene har satt for mangfold. I høst har derfor Det amerikanske filmakademiet endret på reglene sine.
Fra og med 2024 må filmene som vurderes til årets beste oppfylle et nytt sett med krav. De handler om at et mangfold av mennesker – blant andre kvinner, LHBTQ, ulike etniske grupper og personer med funksjonshemminger – skal være representert både foran og bak kamera.
Mange har allerede kommet med innvendinger mot de nye reglene. Er det for eksempel riktig at noen skal få en jobb fordi de har en viss etnisitet eller seksuell legning? Er det riktig å stille samme krav til en film laget i Norge som en fra Hollywood? Er det riktig å ta hensyn til annet enn det kunstneriske når beste film skal kåres?
Man kan også argumentere for at filmverdenen har beveget seg i riktig retning lenge allerede. Svart amerikansk film har for eksempel aldri stått sterkere.
«Moonlight», «If Beale Street Could Talk» og «The Hate U Give» er bare tre glimrende filmer om, av og med svarte. «12 Years a Slave» og «Selma» er glimrende filmer om, av og med svarte som setter rasismen i historisk perspektiv.
Knallgode svarte sjangerfilmer har vi også sett. «BlacKkKlansman» og «Sorry to Bother You» er begge purt satirisk gull, både «Get Out» og «Us» kommer til å ha sin naturlige plass neste gang skrekkfilmens historie skal skrives.
Og med «Black Panther» fikk vi ikke bare den første svarte superhelten, men hoveddelen av handlingen var også lagt til Afrika.
Andre filmer gjør ikke noe nummer av at de handler om mennesker med en bestemt hudfarge.
I «Tenet», høstens store actionfilm, har svarte John David Washington en rolle som i et annet tiår garantert ville ha gått til en Tom Cruise eller en Matt Damon.
Den afro-amerikanske familien i «Waves» gjennomlever en stor tragedie, uten at dét har noe med etnisiteten deres å gjøre, og i thrilleren «Widows» blir spørsmålene om rase og klasse aldri viktigere enn den spennende historien.
Tendensen er like forfriskende på tv. Mens skrekkserien «Lovecraft Country» eksplisitt tar for seg raseskillet, har «Fargo» i sin fjerde sesong gått fra å handle om norsk-amerikanere i Minnesota til knivingen mellom svarte og italienske gangstere i Kansas City.
Man tar seg i å lure på om regler er det som trengs for at folk skal tenke utenfor boksen. Er det ikke tvert i mot bedre å gi dem frie tøyler?
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 08.10.20
© Tekst: Roy Søbstad / Foto av Chadwick Boseman i «Black Panther»: Marvel Studios
Kommentarer
Legg inn en kommentar