Solid historietime

Slaveskipet – Norges mørke kolonihistorie
Norge 2020
Regi og manus: Ole Bernt Tellefsen
Hovedrolle: Christian Hestø
Intervjuobjekter: Per Ivar Hjeldsbakken Engevold og Fartein Horgar
Aldersgrense ikke oppgitt

TERNINGKAST 4

Denne sørlandske tv-dokumentaren gjør det klart at våre forfedre spilte en større rolle i slavehandelen enn vi har likt å tro.

Ole Bernt Tellefsen fra Kristiansand har funnet seg en interessant liten nisje i en stadig tettere befolket dokumentarfilmbransje: historiske epoker de fleste har hørt om, men adskillig færre har dyptgående kunnskap om.

Etter «Med rett til å kapre» (2013), om kapertiden på sørlandskysten, og «Svartedauen» (2017), om da pesten herjet landet, har Tellefsen nå tatt for seg Norges rolle i 1700-tallets slavehandel. Og timingen kunne neppe ha vært bedre: «Slaveskipet – Norges mørke kolonihistorie» kommer i et år hvor debatten har gått høyt om rasisme og historiske fakta.

I form er det ikke stort som skiller filmen fra sine to nokså tradisjonelle forgjengere. Det går i en blanding av dramatiseringer, ekspertintervjuer og animerte kart og dokumenter. En sindig fortellerstemme binder det hele sammen.

Vi følger Christian Runge, en virkelig 20-åring som i 1767 fikk hyre på slaveskipet Fredensborg, på en reise som skal føre ham fra hjembyen Arendal til Guinea i Vest-Afrika og St. Croix i Karibia. Gjennom Runges øyne får vi både et inntrykk av hvordan slavehandelen fungerte og hvilke menneskelige omkostninger den medførte.

Mye arbeid er lagt ned i å sammenfatte et omfattende historisk materiale ned til 50 lett begripelige minutter med film. Kanskje enda mer arbeid er lagt ned i å gjenskape miljøer og situasjoner på mest mulig autentisk vis. Bare unntaksvis blir det tydelig at Tellefsen og de mange hjelperne hans har hatt begrensede midler å jobbe med.

Best er «Slaveskipet» når den zoomer inn på talende detaljer. En sekvens om den grusomme praksisen med å brennmerke slavene sier for eksempel mye om hvordan handel og religion virket sammen: S-en i merket sto for «slave», hjertet symboliserte Guds kjærlighet.

Utbudet av dokumentarer på strømmetjenester og regulær tv har aldri vært større enn akkurat nå. For alle med den minste interesse for norsk historie, burde likevel «Slaveskipet» være et selvsagt valg.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 26.10.20
© Roy Søbstad