Snikende galskap

Saint Maud
England 2019
Regi: Rose Glass
Skuespillere: Morfydd Clark, Jennifer Ehle, Lily Knight, Lily Frazer
Aldersgrense: 15 år

TERNINGKAST 5

Denne psykologiske grøsseren er mer uhyggelig enn noen monsterfilm du kan komme på.

Den unge, innadvendte sykepleieren Maud (Morfydd Clark) har nylig møtt Gud. Nå er det ikke lenger nok for henne å stelle syke mennesker; hun må redde sjeler. Sjansen får hun i form av den døende kunstneren Amanda (Jennifer Ehle).

Amanda er Mauds rake motsetning: kynisk, verdensvant og innstilt på å nyte det hun har igjen av livet. Medisinen sin skyller skyller hun gjerne ned med en klunk whiskey. Maud har kun troen, som riktig nok kan anta erotiske former, og et håp om at Herren har større planer for henne.

Dette skal ikke vise seg å være oppskriften på et sunt pasient–pleierforhold.

Det går fint an å se britiske «Saint Maud» som en horrorfilm. Men den er ikke en sånn som røsker tak i kraven din og roper «bø!». Her kommer uhyggen snikende i form av klaustrofobiske skygger, ubehagelig tette nærbilder og et lydspor som rumler og dunker mer enn det synger. Desto hardere rammer sjokkene når de først kommer.

Og like mye som «Saint Maud» er en uhyre velregissert og velspilt film om galskap og religiøs fanatisme, er den en studie i den dypeste, mest smertefulle ensomhet.

Denne sitter som et slag i mellomgulvet.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 13.11.20
© Roy Søbstad