Filmblogg: Tre nøtter til filmanmelderen

Endelig har jeg også sett «Tre nøtter til Askepott». Dette er tankene jeg gjorde meg underveis.

Som de fleste andre har jeg mine favorittjulefilmer. Jeg ser «Livet er vidunderlig» hvis jeg føler meg sentimental og «Bad Santa» hvis jeg føler meg slem. Jeg ser «Hjelp, det er juleferie!» hvis jeg har lyst til å le og «Karl-Bertil Jonssons julaften» hvis jeg har lyst til å bli varm om hjertet. De gangene samboeren bestemmer, kan jeg se «Love Actually» også.

Den ene, visstnok essensielle julefilmen jeg aldri har fått med meg, er «Tre nøtter til Askepott». Jeg vet ikke hvorfor. Det har bare blitt sånn.

Da jeg endelig satte meg ned for å se den, visste jeg nøyaktig tre ting om filmen med den underlige tittelen: Den er tsjekkisk, den er fra 1973 og alle stemmene er dubbet til norsk av Knut Risan.

Her er notatene jeg gjorde underveis. Det ble en del spørsmål, ja.

• Hvilken tid befinner vi oss i? Umulig å si om det er middelalderen eller flere hundre år senere.

• Stemmen til Risan er mild, faderlig og klassisk teatralsk. 70-tallets Barne-TV i et, ahem, nøtteskall.

• Stemoren og søsteren er betydelig mer sadistiske enn i Disney-versjonen. Her må Askepott vaske klær i isvann og sortere linser og bønner stemoren tømmer ut over gulvet. (Hvorfor er de egentlig så slemme mot henne?)

• Er det galt å synes at Askepott er litt sexy?

• Mesteparten av budsjettet later til å ha blitt blåst på kostymer. Scene etter scene stjeles av spektakulære hodeplagg.

• Hva er det kongen har på seg? En slags ekstra posete one-piece?

• De tre nøttene kommer fra et reir! Nå er ikke jeg så stiv i biologi, men…

• Sterk scene der prinsen og vennene hans baser i snøen. For noen tøysegutter!

• Askepott er enda søtere enn prinsen i tights og tyrolerhatt.

• Jeg har skjønt at en del irriterer seg over fortellerstemmen. Jeg sliter mer med de musikalske temaene som kommer igjen og igjen. Den fløyta, ass!

• Risan er spesielt god på arrogante kvinnestemmer og den superkokette læreren.

• Narren som sitter ved kongens kne kan minne om The Gimp i «Pulp Fiction». Litt ubehagelig i grunnen.

• En av filmhistoriens mindre gripende avslutningsreplikker: «Deres kongelige høyhet, vent! Historietimen!»

• Hvorfor ble det tradisjon å se akkurat denne rare og ganske kjedelige filmen på julaften? Det kan vel ikke være fordi NRK viste den og det ikke fantes noe annet å se på?

• Godt voksne filmanmeldere med notatblokk var neppe målgruppen filmskaperne så for seg.

«Tre nøtter til Askepott» vises som vanlig på NRK1 julaften. Regissør Cecilie Mosli fikk i fjor støtte til en norsk nyinnspilling.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 05.12.20
© Tekst: Roy Søbstad / Foto av Libuše Šafránková i «Tre nøtter til Askepott»: NRK