Den deprimerte klovnen
Norge 2020
Regi: Christian Wulff
Med: Knut Østrådal
Aldersgrense: 9 år
TERNINGKAST 5
Jovisst går det an å fortelle om depresjon på oppløftende vis.
«Den deprimerte klovnen» har en sterk åpning. Knut Østrådal, kledd ut som klovn, tar i mot applausen fra et stort publikum og rygger bukkende av scenen, bare for å knekke sammen med en vond grimase bak sceneteppet. I neste klipp viser Østrådal oss treet i Baneheia han noen år tidligere hadde tenkt å henge seg i.
Åpningen er typisk for hvordan filmen bruker klovnen, denne skikkelsen som eksisterer i skjæringspunktet mellom komedie og tragedie, som inngang til å fortelle om Østrådals depresjon, og hvordan den veksler mellom iscenesettelser og dokumentarisme.
Og filmskaper Christian Wulff, som hadde Østrådal som dramalærer ved Kristiansand Katedralskole, har et rikt bildemateriale å plukke fra: intervjuer, utdrag fra forestillingen «Depression – The Musical», glimt av arbeidet bak kamera og – mot slutten – solvarme, gledesstrålende sekvenser fra gamlebyen i Barcelona.
«Den deprimerte klovnen» skal etter hvert handle like mye om å komme seg ut av mørket som å befinne seg i det, nemlig. I et av bakomklippene må Wulff be Østrådal om å ta scenen én gang til. Han har rett og slett for mye livslyst i øynene til å være troverdig som deprimert.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 22.01.21
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar