Rotnorsk rock

Marekvist
Solrenning
Come Alive Records

No hører eg atter slike fjell og daler.

Bare så det er sagt med én gang: Undertegnede vet ikke forskjell på et stev, en sull og ein gangar (og er usikker på om det siste i det hele tatt er en ting). Det er flaut, egentlig, hvor mye bedre peiling jeg har på anglosaksisk pop og rock enn vår egen, rotnorske musikk.

Melodilinjene på debutalbumet til Marekvist slår meg likevel som umiskjennelig norske.

Det slår meg også at det å blande folkemusikk med rock ikke akkurat kan kalles nybrottsarbeid i 2021. Slikt holdt band som Saft, Folque og Prudence på med allerede tidlig i 1970-årene. Men selv om Marekvist ikke står for noe revolusjonerende, har de mye for seg.

Det kristiansandsbaserte prosjektet benytter seg ikke av tradisjonsinstrumenter. Bandleder og komponist Mathias Degnepoll Øren spiller i stedet gitar – både av den elektriske, Jimmy Page-aktige typen og en lett-på-tå akustisk variant som får meg til å tenke på slåtter (hva nå enn dét er) – og i ryggen har han ikke mindre enn to trommeslagere, samt, titt og ofte, et surklende Hammond B3-orgel som understreker følelsen av 70-tall.

Kombinert med vakker, ordløs vokal, først og fremst ved Live-Andrea Gjessen Rasch, gir dette oppsettet Marekvist stor dynamisk spennvidde. I det ene øyeblikket progrocker de med de beste av dem, i det neste luller de familiens minste varsomt i søvn. Gjennomgående skapes assosiasjoner til frisk luft, åpne landskap og lett naturmystikk.

Kanskje fremstår noen av Ørens låter mer som transportetapper enn fullverdige komposisjoner, men det viktige er at de ni sporene på «Solrenning» til sammen utgjør en selvforsynt helhet; det de voksne kaller et album. (I presseskrivet blir det faktisk kalt en «reise», til tross for at dette er forbudt ved lov.)

Undertegnede pleier ikke å høre på musikk når han går tur. Men hvis noen har tenkt seg ut i skogen eller opp i fjellet med noe på øret, kan jeg uten videre anbefale å legge til Marekvist på spillelisten.

Originalt publisert på Oh-K-Town.no 27.05.21
© Roy Søbstad