Filmtrailere, ass. Enten er de kjedelige eller så er de noe lureri.
Hvis du ikke allerede har gjort det: Prøv å skrive «The Shining as a romantic comedy» inn i søkefeltet på YouTube.
Det du vil finne, er en profesjonelt utseende filmtrailer som får en av tidenes mest intense skrekkfilmer – du vet, den hvor Jack Nicholson blir gal og prøver å myrde familien sin med øks – til å framstå som en romantisk komedie av aller mest lettbente slag.
Denne falske «The Shining»-traileren er et veldig godt eksempel på hvordan klipping, musikk og fortellerstemme kan brukes til å fordreie realitetene. Man kan bare forestille seg hvordan hun ville reagere, den intetanende seeren som tok traileren for god fisk og leide den tilsynelatende koselige gamle filmen.
Lignende fan-produserte trailere finnes med blant andre «Forrest Gump» og «Dumb and Dumber». Førstnevnte blir til en mørk thriller og sistnevnte til et Oscar-verdig drama.
Helt i begynnelsen av min – ahem! – «karriere» som filmanmelder, så jeg alltid trailerne til filmene jeg skulle skrive om. Men ganske snart gikk det opp for meg hvor villedende disse reklamesnuttene kan være.
Trailere blir laget av filmselskaper og distributører som ønsker å selge flest mulig billetter. Og noen ganger er det tydeligvis fristende å gi et smått fordreid inntrykk av produktet.
En i utgangspunktet vanskelig salgbar film kan virke adskillig mer publikumsvennlig hvis man bare klipper sammen det den måtte ha av fartsfylte og lystige øyeblikk. «Drive» (2011) er et brukbart eksempel: Mens traileren oser beinhard action, er filmen i virkeligheten en hyperstilisert stiløvelse som først og fremst vil appellere til spesielt interesserte.
Trailere flest er likevel like kjedelige som annen reklame. Alle actionfilmer får akkurat det samme dundrende lydsporet; alle komedier markedsføres med one-linere som minner om one-linere fra andre komedier. Originalitet kan du bare se langt etter.
Selvsagt er det blitt laget mange gode trailere opp gjennom filmhistorien. De beste av dem – «Psycho», «Alien», «The Blair Witch Project», «The Matrix» og «Hereditary» er noen titler som popper opp i hodet mitt – er gjerne dem som slår an en stemming og pirrer nysjerrigheten uten egentlig å røpe noe av handlingen. Slike kan være god underholdning i seg selv.
Selve filmene kan det derimot være like greit å vite minst mulig om i det du går inn i kinosalen.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 15.07.21
© Tekst: Roy Søbstad / Foto av Jack Nicholson i «The Shining»: Cinematekene
Kommentarer
Legg inn en kommentar