Karrieren til M. Night Shyamalan har tatt nesten like mange overraskende vendinger som filmene hans.
Rundt årtusenskiftet representerte M. Night Shyamalan selve håpet for alle som tar skrekk, superhelter, science fiction og andre ofte uglesette sjangre på alvor. Han var «Den nye Spielberg», intet mindre. Men når det denne uka er norsk premiere på hans nyeste, «Old», er det mot betydelige odds at Shyamalan fremdeles lager film i det hele tatt.
Det begynte jo så bra. «Den sjette sansen» var en av 1999s store snakkiser, en lavmælt, møysommelig oppbygd thriller med en sjokk-twist mot slutten som snudde hele historien fullstendig på hodet. Replikken «I see dead people» er en slik alle husker over 20 år senere.
Shyamalans påfølgende filmer, «Unbreakable» (2000) og «Signs» (2002), hadde en del for seg, de også. Men det begynte etter hvert å snike seg inn en følelse av at den unge filmskaperen kanskje tok seg selv litt vel høytidelig og at han egentlig var noe av en «one trick pony».
Undertegnede husker fortsatt sin egen Homer Simpson-aktige reaksjon da også «The Village» (2004) ble rundet av med en forsøksvis sjokkerende vending: «D’oh!».
Etter dét var vi mange som ga opp Shyamalan. De neste filmene hans, «Lady in the Water» (2006) og «The Happening» (2008), gadd jeg rett og slett ikke å se, men jeg fikk med meg at de ble hånet og latterliggjort av en samlet kritikerstand. Det store amerikanske filmhåpet var blitt redusert til en vits.
Bunnen nådde han likevel først da de påkostede spesialeffekt-bonanzaene «The Last Airbender» (2010) og «After Earth» (2013) floppet.
Men dét skal vår mann Shyamalan ha: Han ga aldri opp. Da filmstudioene ikke lenger ville satse penger på ham, laget han i stedet skrekkfilmen «The Visit» (2015) på lavbudsjett, og med den begynte han så smått å gjenvinne tapt gunst.
Både «Split» (2016) og «Glass» (2019) – sistnevnte en oppfølger til «Unbreakable» og «Split» – viste Shyamalans fremste styrker som filmskaper: evnen til å finne originale vrier på gamle sjangertroper og til å skape komplekse, fascinerende karakterer.
Noen «ny Spielberg» ble han kanskje aldri. Men M. Night Shyamalan har laget en håndfull filmer alle med den minste interesse for det fantastiske ganske enkelt er nødt til å se. Så får vi heller leve med en og annen småteit plot-twist.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 29.07.21
© Tekst: Roy Søbstad / Foto av M. Night Shyamalan: Universal Studios
Kommentarer
Legg inn en kommentar