Det er alltid litt ekstra gøy å være filmnerd når Edgar Wright kommer med noe nytt.
5. november er det premiere på «Last Night in Soho». Siden den er skrevet og regissert av Edgar Wright, burde vi som er over gjennomsnittlig glade i film og populærkultur ha en real høytidsstund i vente.
Som mange andre ble jeg obs på Wright gjennom den såkalte Cornetto-trilogien. Cornetto er en engelsk iskremtype som er med i alle trilogiens filmer – «Shaun of the Dead» (2004), «Hot Fuzz» (2007) og «The World’s End» (2013) – uten egentlig å bety noe for handlingen. Dette sier sitt om Wrights lekne tilnærming til det å lage film.
Så preges da også filmene av en aldeles ellevill sjangerblanding. «Shaun of the Dead» er en romantisk komedie som utspiller seg under en zombie-epidemi. «Hot Fuzz» er en landsens politikomedie med formspråket til en actionfilm fra 80- eller 90-tallet. «The World's End» er en komedie om mannlig midtlivskrise som utarter til science fiction. Det skal dyp sjangerforståelse til for å slippe unna med slikt.
Cornetto-trilogien kunne ikke ha vært laget av andre enn engelskmenn. Wrights første amerikanske film, «Scott Pilgrim vs. the World» (2010), var noe ganske annet.
Også den – hvor en sedvanlig geeky Michael Cera må møte kjærestens sju ekser til duell – er en romantisk komedie, men i form ligger den et sted mellom et dataspill og en tegneserie. «Scott Pilgrim vs. the World» er søt, smart og dustete i omtrent like monn.
Den strømlinjeformede thrilleren «Baby Driver» (2017) drives på sin side fram av virtouse biljaktsekvenser, sjeldent gjennomført bruk av musikk og – nok en gang – Wrights evne til å sette sammen velkjente komponenter til noe som føles nytt og fresht.
Alle disse filmene bindes sammen av en åpenbar kjærlighet til selve filmmediet. Det kommer på ingen måte overraskende at Edgar Wright er blitt kompis med profilerte filmnerder som Quentin Tarantino og Martin Scorsese. Han framstår som akkurat den typen man har lyst til å gå på kino med.
Og nå er det altså klart for «Last Night in Soho». Den lover å være en slags nostalgisk horrorfilm. Thomasin McKenzie, hun som var så god i «Leave No Trace» i 2018, blir på uforklarlig vis transportert tilbake til London i «The Swinging Sixties», og mens hun tydeligvis skal havne i noen temmelig skremmende situasjoner, kan vi andre glede oss til nok en filmopplevelse utenom det vanlige.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 05.11.21
© Tekst: Roy Søbstad / Foto av Edgar Wright og Anya Taylor-Joy under innspillingen av «Last Night in Soho»: Focus Features LLC/United International Pictures
Kommentarer
Legg inn en kommentar