Ruben
Sted: Østsia i Kristiansand
Tid: Fredag 5. november
Publikum: ca. 400 (utsolgt)
TERNINGKAST 4
Sterke følelser var i sving da den ferske popstjernen Ruben spilte på Østsia fredag kveld.
Det er ikke småtterier Ruben Markussen har oppnådd i løpet av sin korte karriere. Den 26 år gamle popartisten fra Harstad-traktene ga ut sin første singel så sent som i 2018, men kan allerede – blant mye annet – skilte med nærmere 104 millioner Spotify-avspillinger bare av låten «Lay by Me». Det skulle med andre ord tatt seg ut om ikke kveldens konsert på det lille studentstedet Østsia var utsolgt.
«Kristiansand!» roper han etter å ha åpnet med de karakteristisk dramatiske «Running» og «Burn Down This Room». «I kveld e det lov å slå sæ litt laus, kjenne på alle følelsan som kommer. Æ gler mæ!»
Ruben representerer noe som på én og samme tid oppleves veldig 2021 og helt klassisk. Samtidig som han er tidstypisk åpen om sine personlige utfordringer – psyken, seksualiteten, forholdet til faren – skriver han tekster med den samme blandingen av selvgranskning, selvmedlidenhet og grandiose erklæringer som unge grublere alltid har gjort.
I kveld er det de gode følelsene som dominerer. Bandet – trommer, bass, gitar og keys – virker innstilt på fest, og bruker det trange scenegulvet for alt det er verdt. Hovedpersonen selv bukter seg slangeaktig rundt til sin overrumplende kåte sistesingel «Candy».
«Dear God» blir møtt med helhjertet allsang fra salen. «All This» toppes med en god, gammeldags gitarsolo. «Revenge», derimot, er nær ved å bli overdøvet av bass. Med ett er det som om musikken har vokst seg for stor, og truer med å sprenge seg ut av det lave, bunkersaktige lokalet.
«As Long As I Break Your Heart», framført kun med stemme og kassegitar, kommer derfor som noe av en lettelse. Noen dusin lysende smarttelefoner løftes i været. Ruben synger pent uten å henfalle til briefing.
Alan Walker-samarbeidet «Heading Home» er selvsagt et sikkert kort, men under «Power» og «Mama Don’t Know» truer rumlebassen med å ta helt over igjen.
Så, når Ruben etter bare tre kvarter tar fatt på sine beste og mest populære låter, blir vi minnet på hvor fersk han faktisk er. Han har rett og slett ikke repertoar til mer enn en timelang konsert.
«Lay by Me» får kveldens varmeste mottakelse og artisten svarer med å gi oss sitt lykkeligste smil. Sammen med avsluttende «So High» og «Walls» – to himmelstrebende popkomposisjoner av høy klasse – er den tidløse balladen det fremste vitnesbyrdet om at Ruben burde ha en lang karriere foran seg.
Men til neste gang må det være lov å håpe på en ordentlig helaften, kanskje aller helst uten annet enn himmelen som tak.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 08.11.21
© Tekst og foto: Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar