Maria Mena
Sted: Konsertsalen i Kilden, Kristiansand
Tid: Fredag 3. desember
Publikum: ca. 1030 (utsolgt)
TERNINGKAST 4
Det var kort vei mellom latter og tårer da Maria Mena sang for et fullsatt Kilden fredag kveld.
Ingen av oss går vel på konsert helt uten fordommer. Man stiller nesten alltid med noen forutinntatte meninger. Det gjelder i hvert fall når man går på konsert med en så kjent artist som Maria Mena.
Undertegnede synes at Mena er en dyktig låtskriver med en tiltalende stemme. Samtidig har det alltid vært noe smått påtrengende med hennes trang til å synge ut om alle sine private opp- og nedturer i full offentlighet. Noen av oss blir faktisk pinlig berørt av sånt. Kan du ikke heller bare snakke med en venninne, liksom?
Jeg er glad for å kunne si at noen av fordommene mine ble gjort til skamme i kveld.
Maria Mena har med seg to kvinnelige korister og et fem mann sterkt band. De åpner med den uhyre typiske oppbruddsballaden «Let Him Go», men allerede låt nummer to, den adskillig mer spretne «You’re the Only One», vitner om at dette ikke bare skal bli melodrama-orama.
Som for å komme oss kritikere i forkjøpet, opplyser den skravlete og blide artisten også om at «en Maria Mena-konsert er like mye terapitime som konsert». Det er i så fall en berg- og dalbane av en terapitime.
Dypt selvutleverende sanger om anoreksi og skilsmisse avløses av ikke akkurat tungvektig materiale som Staysmans «I Need a Man» og Halva Prisets «Den fineste Chevy’n». En powerballade-aktig gitarsolo i Ole Paus’ «Mitt lille land» oppleves som det eneste feilskjæret fra et ellers uklanderlig band.
Og selv om sjeledramaet i låter som «I Don’t Want to See You with Her», «Not OK» og «Habits» ikke griper akkurat meg, ikke sånn på ordentlig, tilhører jeg definitivt mindretallet i Kildens fullsatte konsertsal. For de aller fleste her er Maria Mena nettopp den venninnen som forstår, som har vært der selv og som dessuten vet hvordan man setter ord på alt det vanskelige.
I den nyeste sangen sin synger Mena rett ut hvilken funksjon hun har: «Bruk meg som et speil!» Man skal være temmelig innsnevret for ikke å se verdien i dét.
Ekstranummeret på en Maria Mena-konsert i førjulstida gir seg selv. Og akkurat «Home for Christmas» er en oppbruddsballade så ukomplisert og fin at selv skeptikeren i salen må innrømme at han kan kjenne litt varme bre seg i brystet.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 06.12.21
© Tekst og foto: Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar