Spencer
Tyskland/Storbritannia/Chile 2021
Regi: Pablo Larraín
Skuespillere: Kristen Stewart, Sally Hawkins, Sean Harris, Timothy Spall, Jack Farthing
Musikk: Jonny Greenwood
Aldersgrense: 12 år
TERNINGKAST 4
Dette Diana-portrettet er ikke som andre Diana-portretter.
Ingen bør gå til «Spencer» med forventninger om en konvensjonell biografi. Filmen, som forteksten kaller «en fabel om en sann tragedie», setter seg fore å tegne et intimt psykologisk portrett av Prinsesse Diana ved å følge henne gjennom julehelga 1991. Den unge kvinnen er berømt, priviligert og dypt ulykkelig. Sjelden har uttrykket «fange i et gullbur» passet bedre.
Kristen Stewart har det grasiøse kroppsspråket, den halvt hviskende stemmen og den så vidt undertrykte desperasjonen vi alle kjenner fra tv-intervjuer med Diana. Skuespilleren blir aldri uinteressant å se på selv om hun er i så å si hvert eneste bilde.
Filmelskere vil også kunne glede seg over det lekre fotoarbeidet til Claire Mathon («Lille mamma») og Radiohead-gitaristen Jonny Greenwoods vekselvis vakre og urovekkende musikk.
Men dialogen er oppstyltet og symbolbruken overtydelig. Ikke minst oppleves parallellene som til stadighet trekkes mellom prinsessen og fasanene, disse vakre, men dumme fuglene som ales opp kun for å bli skutt av kongefamilen, nesten pinlig banale. Og «Spencer» blir aldri riktig den dyptloddende karakterstudien den ønsker å være.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 19.02.22
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar