Erlend Ropstad
«Gleden & Sorgen»
Indie Recordings
Det begynner å bli lenge siden Erlend Ropstad bare var enda en saktmodig, engelspråklig singer–songwriter fra periferien. Nå har han for lengst funnet sitt eget uttrykk – litt sånn Springsteen via Winnerbäck på venndølsk – og kan stadionrocke med de beste av dem. Kunststykket ligger i at han ikke har mistet det grann av verken inderlighet eller intimitet på veien.
Sommerens lengste og beste kvelder kommer til å begynne med at noen setter på «Gleden & Sorgen».
Anne Marie Almedal
«We Dance Alone»
Voices Music Publishing
I en karriere som strekker seg over mer enn 30 år, har stemmen til Anne Marie Almedal fra Kristiansand aldri vært til å ta feil av: sval, elegant, liksom svøpt i et slør av mystikk.
Almedals nye album, nok en gang laget i samarbeid med ektemannen Nicholas Sillitoe, ble til mens hun gikk på cellegift, men bærer likevel sterkere preg av livsvilje enn av sykdom. Rett som det er, byr de elektroniske rytmene opp til dans.
Dette er popmusikk av og for voksne mennesker.
Lüdo
«Kings»
Lüdo
De blir beskrevet med potensielt avskrekkende termer som «progressiv hardcore» og «melodiøs metalcore», men kristiansandsbandet Lüdo kan like godt oppsummeres med adjektivet «unge».
En voldsom, fandenivoldsk energi balanseres med genuint iørefallende melodier. Stadige skifter i stemning og tempo holder lytteren på tå hev i 37 minutter og 48 sekunder.
«Kings» burde med andre ord være vel egnet til å holde Palmesus-publikummere borte fra bakgården din.
Originalt publisert i Gatemagasinet Mot nr. 4/2022
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar