Jeg er Zlatan
Sverige
Originaltittel: Jag är Zlatan
Regi: Jens Sjögren
Skuespillere: Dominic Bajraktari Andersson, Granit Rushiti, Cedomir Glisovic, Merima Dizdarevic, Selma Mesanovic
Aldersgrense: 6 år
TERNINGKAST 3
Filmen om svenskenes store fotballhelt er sympatisk, men mangler nerve.
«Jeg er Zlatan» prøver i det minste ikke å gape over for mye. I stedet for å fortelle hele historien om Zlatan Ibrahimović, fotballsuperstjernen som fremdeles spiller på toppnivå i Italia, konsentrerer den seg om oppveksten hans i den beryktede «innvandrerbydelen» Rosengård i Malmø. Det handler mer om et ofte traurig hverdagsliv enn om store triumfer på banen, for å si det sånn.
Og dét er jo sympatisk nok. Men dette portrettet av en guttunge som like gjerne kunne ha endt opp som kriminell – på sitt verste skaller Zlatan ned en lagkamerat og stjeler sykkelen til sin egen trener – er blitt nesten merkelig tannløst. Alle tilløp til ordentlig drama blir liksom kvalt akkurat i dét de burde ha blitt forløst.
Kanskje har filmskaperne hatt i overkant stor respekt for hovedpersonen. Kanskje har de vært for opptatt av å skulle lage en familievennlig film. Uansett grunn: Med en såpass slak spenningskurve kan filmopplevelsen best sammenlignes med å se favorittlaget spille en halvhjertet, antiklimaktisk 0–0-kamp mot erkekonkurrenten.
Og det skal et stort fotballhjerte til for å kjenne blodet bruse av sånt noe.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 30.07.22
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar