Ruben Östlund er regjerende nordisk mester i å skape ubehag i kinosalen.
14. oktober er det endelig norsk premiere på årets vinner av Gullpalmen i Cannes. «Triangle of Sadness» er, som alle filmene til den svenske regissøren Ruben Östlund, en svart komedie. Denne følger et par supermodeller og noen obskønt rike mennesker på et cruise hvor ingenting skal gå etter planen.
Alt tilsier at vi har en blanding av latterkuler og vemmelse i vente.
Som en del av forberedelsene til å skrive denne artikkelen, fant jeg fram min gamle dvd med Östlunds andre langfilm, «De ufrivillige» fra 2008. Det er en sånn film jeg egentlig kvier meg for å se på nytt. Jeg vet så alt for godt hva slags følelser den vil vekke.
«De ufrivillige» kryssklipper mellom en håndfull scenarier satt til en virkelighet som like gjerne kunne ha vært Norge anno 2022: en busstur, et lærerværelse, en gjeng kompiser på fylla, et godt voksent bursdagsselskap, et par tenåringsjenter med webkamera og sprit på brusflaske. Heller ikke her utvikler ting seg slik man kan forutse eller slik man skulle ønske.
Noen ganger er det ha-ha-morsomt. Andre ganger er det mest av alt kjipt. Men fester seg i bevisstheten, dét gjør disse i utgangspunktet så beskjedne vignettene.
I takt med at Ruben Östlund er blitt et stadig større internasjonalt navn, har også filmene hans blitt stadig mer ambisiøse og drøye. Samtidig har han beholdt sin unike evne til å krype under huden på publikum.
Fra «Turist» (2014) husker man scenen som setter handlingen i gang: Når familien på skiferie trues av snøras, river pappa med seg iPhonen og løper så fort han kan vekk fra de andre. Tilbake sitter mor og barn med noen svært ubehagelige spørsmål.
Fra «The Square» (2017), en satire fra kunstverdenen, husker man det fisefine middagsselskapet som blir utsatt for en mildt sagt påtrengende performance: en mann i fullt apemodus som bare nekter å gi seg mens leken er god.
Östlund melker disse situasjonene for alt de er verdt. Han lar oss ikke se vekk samme hvor ubehagelig det måtte bli. Til slutt har vi ikke annet valg enn å spørre hvordan vi selv ville ha reagert, og om vi egentlig er noe mer aktverdige enn menneskene der oppe på lerretet.
Og mens ubehaget vokser, kan vi ikke annet enn å le.
Filmene til Ruben Östlund er lett tilgjengelige på de vanlige leietjenestene.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 06.10.22
© Tekst: Roy Søbstad / Foto av Ruben Östlund og Woody Harrelson under innspillingen av «Triangle of Sadness»: Tobias Henriksson/SF Studios
Kommentarer
Legg inn en kommentar