Full fest i orkestersalen

Palmesus Classics 2022
Kristiansand Symfoniorkester med gjester
Sted: Konsertsalen i Kilden
Tid: Fredag 14. oktober
Publikum: ca. 700

TERNINGKAST 4

Palmesus Classics er like mye av et veldig påkostet party som en konsert.

Det er tredje gang Palmesus Classics blir arrangert, men ideen bak konserten oppleves fremdeles original: hits fra 2000-tallet framført av unge artister med DJ, band og et 60-mannsorkester som backing. Og det hele finner sted i selveste Konsertsalen i Kilden.

Det er akkurat som om noen lure partyfiksere har fått låne nøklene til byens storstue. 

Publikummet som strømmer inn i salen denne fredagskvelden er ikke det samme som pleier å danse på Bystranda om sommeren. Flesteparten tilhører aldersgruppen som er avhengig av barnevakt for å komme seg ut. Dét forklarer hvorfor stemningen fra første stund best kan beskrives som julebordaktig.

Kun parfymelukten er sterkere enn alkoholdunsten, for å si det sånn.

Konserten begynner som seg hør og bør med en ouverture. Orkesteret, bandet og DJ Patski Love spiller en medley over kjente poptemaer før kveldens stjerner mønstrer på én for én.

Vågsbygds egen Ylva får åpne med «Paradise». Ruben følger opp med «My Love» og Raylee med «Wrecking Ball». Kveldens ubestridte sjarmør, Jesper Jenset, framfører «Fuck You» som et eneste stort smil.

Alle synger de prikkfritt. Alle fører de seg med all verdens selvsikkerhet.

Det er i det hele tatt ikke noe å si på det musikalske. Kristiansand Symfoniorkester forsterket med trommer låter – ikke minst i glansnummeret «Sandstorm» – akkurat så bløtkakeaktig pompøst som anledningen krever. Enkelte av oss får dessuten en påminnelse om hvor flott det kan låte med levende stryk og blås.

Nå er det alltid rart å være den eneste edru på fest. Enda rarere blir det når man, som undertegnede, også må stille med notatblokk og kritisk distanse. Fremmedfølelsen forsterkes etter hvert som salen mer og mer minner om en overstadig fotballtribune.

Men det er mye sjarmerende dansing å se mellom stolradene, da.

Etter en lengre do- og drikkepause synger Marianne Pentha, en av kveldens korister, en versjon av «Toxic» som i all sin seige prakt kunne ha passet inn i en hvilken som helst James Bond-film.

Igjen er det umulig å ikke glise når Jesper Jenset, som denne gangen gjør «Hey Ya», inntar scenen med sin positive energi. Det er likevel Ruben som står for kveldens aller yppperste framførelse. «All of Me» kunne ha vært skrevet for den varme, elastiske stemmen hans.

Så er det brått slutt. Dessverre er takksigelsene til konferansier Christine Dancke nær ved å bli overdøvet av gutteklubben som insisterer på å gaule «Seven Nation Army»-riffet i tide og – spesielt – utide. 

Og etterpå fortsetter mange festen i Kildens foajé. Andre må haste hjem til barnevakten.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 17.10.22
© Tekst: Roy Søbstad / Foto: Lilli Storrønningen, Fædrelandsvennen