Moro i multiverset

Thomas mot Thomas
Norge 2022
Regi og manus: Jakob Rørvik
Skuespillere: Arthur Berning, Filip Mathias Eide, Hege Schøyen, Silje Storstein, Jan Gunnar Røise, Gard B. Eidsvold
Aldersgrense: 12 år

TERNINGKAST 5

«Thomas mot Thomas» er komedien som får kvantefysikk til å virke gøy.

Ideen om multiverset har virkelig grepet om seg i populærkulturen de siste årene. «Spider-Man: No Way Home» (2021), «Doctor Strange in the Multiverse of Madness» (2022) og «Everything Everywhere All at Once» (2022) er bare noen få av filmene som tar utgangspunkt i at utallige universer eksisterer side om side. Nå har vi også fått en norsk variant.

Riktig nok er denne filmen, som har den fulle tittelen «Thomas mot Thomas (en sensasjonell teori om det ubetydelige livet i multiverset)», langt mer jordnær enn sine amerikanske motstykker. Men dét er slett ikke noe minus. Langfilmdebuten til regissør og manusforfatter Jakob Rørvik oppleves langt mer relevant for våre alles liv enn noe superhelt- eller spesialeffektbonanza du kan komme på.

Etter «ti fuckings år» er kvantefysikeren Thomas (Arthur Berning) nesten klar til å publisere sin banebrytende teori om multiverset. Den skal bevise at det for hvert eneste valg vi tar, oppstår en helt ny, alternativ virkelighet. Over skulderen har da også Thomas en hel gjeng andre thomaser hengende – en kynisk én, en velbalansert én, en dypt deprimert én og så videre – som kommenterer alt han sier og gjør.

Men den unge professoren har ikke bare teorien sin å stri med. Sønnen (Filip Mathias Eide) blir mobbet på skolen, moren (Hege Schøyen) er i ferd med å utvikle «varulvdemens» og eksen (Silje Storstein) er blitt sammen med en kjønnsforsker. Og hvem er egentlig Josse?

«Thomas mot Thomas» er kort og godt en film som både handler om de største, mest vidløftige ideene og det lille, men akk så viktige livet. Rørvik ror det hele i land på bemerkelsesverdig vis.

Han har skrevet et manus med uvanlig mange skarpe replikker til norsk film å være, og i Arthur Berning (hittil mest kjent for sin breiale birolle i «Ninjababy», 2021), har han en hovedrolleinnehaver som med enkle virkemidler klarer å gi karakter til alle de forskjellige variantene av Thomas.

Nå kunne man kanskje tenke seg et univers hvor manuset hadde en litt mer strømlinjeformet struktur og ikke var nødt til å nøste opp i fullt så mange handlingstråder i siste akt.

Men «Thomas mot Thomas» gir deg noe å le av, den gir deg noe å bli rørt av og den gir deg en hel masse å gruble på. Og det er sannelig ikke så rent lite, bare dét.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 21.10.22
© Roy Søbstad