Titina
Norge 2022
Regi: Kajsa Næss
Norske stemmer: Jan Gunnar Røise, Kåre Conradi, Anne Marit Jacobsen, John Brungot, Thorbjørn Harr, Marit Andreassen, Ingar Helge Gimle, Christian Skolmen, Håkon Ramstad, Nader Khademi, Silje Torp, Ninni Spone, Ingvild Haugstad
Aldersgrense: 6 år
TERNINGKAST 5
Historien om Roald Amundsen er aldri blitt fortalt med så mye stil som i denne tegnefilmen.
«Titina» må være den modigste norske filmsatsingen på aldri så lenge: en ambisiøs, håndtegnet spillefilm som henvender seg like mye til voksne som til barn. Det føles nesten som en lettelse å kunne rapportere at den er blitt aldeles praktfull.
Filmen forteller historien om Roald Amundsen (gitt stemme av Kåre Conradi) og hans rivalisering med den italienske luftfartsingeniøren Umberto Nobile (som har stemmen til Jan Gunnar Røise). Publikum opplever det hele gjennom øynene til sistnevntes lille fox terrier Titina.
For snart 100 år siden ga Amundsen, som på dette tidspunktet både hadde vært på Sydpolen og seilt gjennom Nordvestpassasjen, Nobile oppdraget med å konstruere et enormt luftskip som kunne ta ham til Nordpolen. Italieneren gikk til verket med stor entusiasme, men oppdaget snart at polarhelten hadde sine mindre sympatiske sider.
Det var ikke bra for forholdet at Amundsen først og fremst så på Titina som nødproviant, for å si det sånn.
Og i bakgrunnen spøkte urovekkende samfunnsomveltninger i form av den pompøse, lille spradebassen Mussolini (John Brungot).
Men like mye som en historieleksjon er «Titina» en visuell opplevelse. Med elegant linjeføring, lekre farger og en avdempet tone hensetter den oss til en tid da det fremdeles fantes tomme flekker på kartet å utforske, og drømmere og eventyrere fortsatt kunne bli folkehelter. Filmen er like stilsikker enten den tar oss med til Romas lune bakgater eller til de store, åpne isødene i nord.
Det hele brytes opp med autentiske arkivopptak og noen overrumplende syrete fantasisekvenser.
Så kan man alltids spørre seg hvem «Titina» egentlig er laget for. Sammenlignet med det meste annet av moderne animasjon, framstår den mild, snill og pedagogisk, like mye av en estetisk tidsreise som et eventyr. Likevel er det å håpe at filmen vil bli sett av både små og store.
Den er noe helt for seg selv, nemlig. Og et aldri så lite avbrekk fra den daglige strømmen av masseprodusert plastikkunderholdning, kan vi vel saktens trenge alle sammen.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 22.10.22
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar