Wannsee-konferansen
Tyskland 2022
Originaltittel: Die Wannseekonferenz
Regi: Matti Geschonneck
Skuespillere: Philipp Hochmair, Johannes Allmayer, Maximilian Brückner, Fabian Busch, Matthias Bundschuh, Jakob Diehl, Lilli Fichtner, Godehard Giese, Peter Jordan, Arnd Klawitter, Frederic Linkemann
Aldersgrense ikke oppgitt
TERNINGKAST 5
Ren ondskap er sjelden blitt skildret på like sobert vis som i denne tyske filmen om planleggingen av Holocaust.
For ganske nøyaktig 80 år siden, den 26. november 1942, kastet fangeskipet DS «Donau» loss fra havna i Oslo. Ombord var 532 jødiske barn, kvinner og menn. Bare ni av mennene skulle komme hjem igjen. Resten ble myrdet i tyske konsentrasjonsleire.
Dette beksvarte kapitlet i norsk historie er de siste ukene blitt grundig gjort rede for i NRKs dokumentarserie «Last: jøder». «Wannsee-konferansen», en film produsert for tysk tv, forteller om planleggingen som lå forut for uhyrlighetene.
Om morgenen den 20. januar 1942 kom 15 representanter for naziregimet – ingen fra den absolutte toppledelsen, vel å merke – sammen i en villa ved innsjøen Grossen Wannsee i Berlin. Formålet var å diskutere «den endelige løsningen på det jødiske problem».
I løpet av 90 minutter kom de 15 til enighet om hvordan man på mest mulig effektivt vis kunne utrydde alle Europas 11 millioner jøder. I pausen ble det servert kaffe, konjakk og desserter.
«Wannsee-konferansen», som baserer seg på protokollen til Adolf Eichmann (her spilt av Johannes Allmayer), er en sober film om tørre teknokatrater. Samtalen foregår på upåklagelig dannet vis selv når noen kommer med praktiske innvendinger – vil det ikke for eksempel bli en påkjenning for soldatene å skulle drepe døgnet rundt? – eller når ulike interesser står mot hverandre. Til syvende og sist er alle tross alt enige om at drastiske tiltak må iverksettes.
Kun det døde, foraktfulle blikket til SS-offiseren Heinrich Müller (Jakob Diehl) minner oss om nazister slik vi er vant til å se dem i krigsfilmer.
Og i kinosalen sitter publikummeren med en stadig sterkere trang til å skrike mot menneskene der oppe på lerrettet: «Forstår dere ikke hva dere selv sier? Forstår dere ikke hvilke lidelser dere skal til å påføre andre? Forstår dere ikke at historien aldri kommer til å tilgi dere? Forstår dere absolutt ingen ting?»
Samtidig vet man jo svaret. De visste akkurat hva de gjorde.
De trodde bare at de skulle slippe unna med det.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 26.11.22
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar