Kjærlighet mellom kannibaler

Bones and All
USA 2022
Regi: Luca Guadagnino
Skuespillere: Taylor Russell, Timothée Chalamet, Michael Stuhlbarg, Mark Rylance, Chloë Sevigny
Aldersgrense: 15 år

TERNINGKAST 5

Dette romantiske dramaet er kun for dem med sterk mage. Men romantisk er det likevel.

Til å begynne med virker alt så normalt. Maren (Taylor Russell) er ny ved en high school i Virginia, og en grei klassevenninne inviterer henne hjem på overnatting sammen med noen av de andre jentene. Men all normalitet opphører i samme øyeblikk som Maren tar venninnens finger i munnen, biter til og glefser i seg kjøttet.

Maren er ikke den eneste «spiseren» der ute. På reise gjennom Midtvesten, hvor hun prøver å spore opp moren sin, møter hun flere med det samme medfødte behovet for å fortære menneskekjøtt. Blant dem er den kule, karismatiske Lee (Timothée Chalamet). Andre viser seg å være akkurat så skumle som man skulle tro. 

«Bones and All» plasserer seg et sted mellom de to foregående filmene til regissør Luca Guadagnino. Den har mye av den samme sanseligheten som gjorde «Call Me by Your Name» (2017) så betagende – ingen filmer sollys riktig som Guadagnino – og den deler sine blodigste og mest bisarre elementer med «Suspiria» (2018). Man kan trygt si at dette er et romantisk drama som krever sterk mage.

Samtidig – hvis man bare ser bort fra alt som har med kannibalisme å gjøre – handler det om noe så allmenngyldig som å bli voksen og finne sin plass i en stor og ofte skremmende verden. 

Hovedrolleinnhaverne Russell (fra fine «Waves») og Chalamet («Dune», «Call Me by Your Name») befester sine posisjoner som en ny generasjons mest tiltalende filmstjerner. Men det er jammen ikke langt unna at veteranen Mark Rylance («Bridge of Spies»), i rollen som eksentrisk og stadig mer creepy gammelkannibal, stikker av med hele oppmerksomheten.

«Bones and All» kunne sikkert ha vært 20 minutter kortere. Det er likevel vanskelig å komme på andre filmer som har klart det samme kunststykket: å berøre og vekke kvalme på én og samme tid. Det er virkelig, ordentlig godt gjort. Man burde dele ut priser for sånt.

Nærmest som en bonus gjør Luca Guadagnino oss dessuten oppmerksomme på hva den gamle Kiss-slageren «Lick It Up» egentlig handler om.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 26.11.22
© Roy Søbstad