The Menu
USA 2022
Regi: Mark Mylod
Skuespillere: Anya Taylor-Joy, Ralph Fiennes, Nicholas Hoult, Hong Chau, Janet McTeer, John Leguizamo, Aimee Carrero, Reed Birney, Judith Light
Aldersgrense: 15 år
TERNINGKAST 4
«The Menu» er noe midt mellom en skrekkfilm, et matprogram og et kanskje vel utspekulert stykke satire.
Dette er filmen for alle som får brekninger av matsnobberi. Stort sett hele handlingen utspiller seg på en restaurant hvor man får servert slike ting som sitronperler med alginat – hva nå enn dét er for noe – og gjestene får beskjed om «smake» snarere enn å «spise». Her er også plenty tåkeprat om å «leke med livets råmaterialer» og vin som kommer med «en anelse lengsel og anger».
Det er lattervekkende greier. Men for alt en ignorant som undertegnede vet, kan «The Menu» godt være noe for matsnobbene også. Det forutsetter bare at de er utstyrt med lite grann selvironi.
Restauranten ligger på en øy og blir drevet av den myteomspunnede kjøkkensjefen Julian Slowik (Ralph Fiennes). Gjestene er av den mildt sagt priviligerte sorten – en filmstjerne, en matanmelder, tre meglertyper og noen som bare er fryktelig rike – pluss en tilsynelatende helt vanlig ung kvinne fra Nebraska. Margot (Anya Taylor-Joy) heter hun, og er den første som plukker opp faresignalene.
Noe er fryktelig galt, nemlig. Kokkene minner urovekkende mye om en militær enhet – «Ja, kjøkkensjef!» roper de og går opp i stram giv akt – og Slowiks nøye planlagte meny blir stadig mer bisarr. Det er nesten som om mannen vil ha fram et poeng.
Bak «The Menu» står flere av folkene som lager «Succession». Alle som har sett den glimrende HBO-serien vet hva de kan forvente av skarp replikkunst og nådeløs utlevering av de aller rikeste blant oss. Her får vi en hel del mer eller mindre apetittvekkende matporno på kjøpet.
Spesielt subtil kan ikke denne satiren sies å være, og kanskje kommer heller ikke vendingene i historien – utspekulerte som de enn er – fullt så overraskende som man kunne ønske. I likhet med Slowiks plan oppleves «The Menu» først og fremst som en kjølig, intellektuell øvelse.
Moralen er det likevel ikke noe å si på: Noen ganger kan en god, gammeldags cheeseburger være det beste.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 19.11.22
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar