Bare myke pakker fra Secret Garden

Secret Garden
Sted: Konsertsalen i Kilden
Tid: Fredag 16. desember
Publikum: Cirka 1030 (utsolgt)

TERNINGKAST 4

Secret Gardens julekonsert i Kilden fredag kveld var akkurat sånn man har gått rundt og trodd at en julekonsert med Secret Garden må være.

Hvor mange artister legger ut på juleturné med nesten bare egenskrevne sanger i kofferten? Det kan ikke være mange. Men Secret Garden er blant dem.

At brorparten av sangene de spiller i Kilden denne kvelden ikke har noe med jula å gjøre, føles i grunnen helt greit. Påtvungen julestemning får vi nok av andre steder.

Det som en gang var en duo, den irske filonisten Fionnuala Sherry og den kristiansandfødte pianisten og komponisten Rolf Løvland, teller på scenen hele ni personer. Bandet står i hestesko bak hovedpersonene og kan skilte med godt over gjennomsnittlig akademisk tyngde.

Både bassist Per Elias Drabløs, gitarist Rolf Kristensen og tangentmester Bjørn Ole Rasch innehar  viktige stillinger ved Universitetet i Agder. Roar Brostrøm er på sin side oboist i Kristiansand Symfoniorkester, mens trommeslager Rune Arnesen veier opp for en mangel på fine titler ved å tilføre bandet litt hardt tiltrengt energi.

Dette er en myktspillende gjeng, nemlig. Selv crescendoene deres er myke.

Løvlands komposisjoner – som bortsett fra «Det hev ei rose sprunge» utgjør hele kveldens repertoar – minner vekselvis om irsk folkemusikk, religiøse hymner og tradisjonelle julesanger. Hver gang vokalistene Cathrine Iversen fra Fredrikstad og Espen Grjotheim fra Grimstad mønstrer på, tar vi steget langt inn i musikal-land. 

På sitt beste høres sangene ut som om de kunne ha vært standarder. Andre ganger er de bare en hårsbredd unna ren kitsch.

Og Fædrelandsvennens utsendte – den bitre, halvgamle skeptikeren – er sikkert alene i salen om å synes at det hele blir overdrevet prektig i lengden. Det kunne vel ikke skade med noen skarpe kanter, en overraskende musikalsk vending eller kanskje bare lite grann ironisk distanse innimellom all vellyden?

Men det er jammen ikke lett å krangle med en så velsmurt maskin som Secret Garden. Når de mot slutten henter inn et aldeles bedårende lite barnekor, må selv kritikeren konstatere at en enslig juletåre har klart å presse seg fram i øyekroken.

Som seg hør og bør toppes konserten med at Grjotheim foredrar en høydramatisk versjon av den Løvland-sangen som faktisk er blitt en del av standardrepertoaret, «You Raise Me Up».

Og ute i foajeen står 1000 nye publikummere klare for å bli forført.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 19.12.22
© Tekst og foto: Roy Søbstad

Kommentarer