En familie kan være så mangt

Min vakre stjerne
Originaltittel: 브로커
Sør-Korea 2022
Regi: Hirokazu Kore-Eda
Skuespillere: Song Kang-ho, Gang Dong-won, Bae Doona, Lee Ji-eun, Lee Joo-young
Aldersgrense: 9 år

TERNINGKAST 4

Den sør-koreanske filmen «Min vakre stjerne» har mye å si om hvordan vi mennesker innordner livene våre i forhold til hverandre.

Den første replikken som faller i «Min vakre stjerne» gir en pekepinn på hva filmen handler om: «Ikke få barn hvis du skal forlate det.»

I veggen på utsiden av Busan familiekirke har de en «babyboks». Der, i det som er noe midt mellom en bankboks og en krybbe, kan mødre anonymt legge igjen barn de ikke klarer å ta vare på selv. Ungjenta So-young (Lee Ji-eun) er blant dem som kommer hit med sin nyfødte.

Dagen etter oppdager So-young at barnet er blitt kidnappet av Sang-huyn (Song Kang-ho fra Oscar-vinneren «Parasitt») og Dong-soo (Gang Dong-won), to «meglere» som selger babyer til barnløse. Sammen legger de tre ut på veien i en sliten van for å finnet et hjem til den lille. I hælene har de noen spanere som klør etter å ta dem på fersken i menneskehandel.

Alle filmene til Hirokazu Kore-Eda, som er japansk, men denne gangen jobber i Sør-Korea, har familierelasjoner som tema. Mest kjent her til lands er antakelig «Som far, så sønn» (2013) og «Shoplifters» (2018). Et gjennomgående trekk ved disse filmene er hvordan Kore-Eda alltid unngår å dømme karakterene sine, men takket være et konsekvent humanistisk blikk klarer å framstille dem som mennesker med både gode og dårlige sider.

«Min vakre stjerne» er sånn sett typisk. Alle de involverte i det som skal utvikle seg til å bli en temmelig intrikat historie, har sine grunner for å gjøre som de gjør. Sammen blir de jammen også en slags familie.

Som filmopplevelse betraktet kan nok «Min vakre stjerne» sies å bli i lengste, mest smålåtne laget. Men å ikke gi filmen tida den krever, vil innebære å gå glipp av mye førsteklasses skuespill, flere svært bevegende scener og en hel del verdifull allmennmenneskelig innsikt.

«Takk for at du ble født,» lyder en replikk helt mot slutten. Dét er ord som blir med deg ut av kinosalen.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 22.12.22
© Roy Søbstad

Kommentarer