Også dette året måtte vi ta farvel med mange kjente og kjære.
Det er rart hvor sterkt inntrykk det kan gjøre når film- og tv-folk går bort. Selv om man kun har sett dem på lerret og skjerm – og selv om de har gitt seg ut for å være noen andre enn seg selv – føles det ofte som å miste noen man kjenner. Slik er kraften media har.
Dette er noen få av dem som har gått bort i løpet av det siste året.
Selv om Toralv Maurstad først og fremst var teatermann, spilte han også i et stort antall filmer i løpet av sin nærmere 90 år (!) lange karriere. Blant de viktigste er «Fant» (1937), «Line» (1961) og Hollywood-produksjonen «Song of Norway» (1970). Ja, også var han med i såpeoperaen «Hotel Cæsar» fra 1998 til 2004.
Andre norske skuespillere vi kommer til å savne er Per Jansen, Geir Børresen og Frøydis Armand.
Listen over internasjonale navn kan gjøres så lang man bare vil.
Et av de aller vikigste er Sidney Poitier. På 1950- og 60-tallet, en tid da svarte skuespillere stort sett måtte ta til takke med unnselige biroller, var han en av USAs største filmstjerner. «Vend dem ikke ryggen» (1955) og «Natten var het» (1967) er bare to av de mange viktige filmene han spilte i.
Nevnes må også Angela Lansbury fra «Jessica Fletcher» (1984–1996), James Caan fra «Gudfaren» (1972), Olivia Newton-John fra «Grease» (1978), William Hurt fra «Edderkoppkvinnens kyss» (1985) og Ray Liotta fra «Mafiabrødre» (1990).
Svenskene har mistet Sven-Bertil Taube, som blant veldig mye annet hadde en rolle i «Menn som hater kvinner» (2009), og Sven Melander fra «Selskapsreisen»-filmene (1980–2011).
Så er det alle dem man husker på grunn av én enkelt rollefigur.
Louise Fletcher som Søster Ratched i «Gjøkeredet» (1975), Estelle Harris som mammaen til George i «Seinfeld» (1989–1998) og Tony Sirico som Paulie i «The Sopranos» (1997–2008) er defintivt tre slike. Like så vil Robbie Coltrane for mange forbli Hagrid i «Harry Potter»-filmene (2001–2011).
Heller ikke menneskene bak kamera lever evig.
Jean-Luc Godard ble med filmer som «Til siste åndedrag» (1960) en av Den franske nybølgens ledestjerner. Bob Rafelson og Peter Bogdanovich, som sto bak henholdsvis «Five Easy Pieces» og «Siste forestilling» (begge 1970), var sentrale i det såkalte Nye Hollywood på 70-tallet. Borte er også Wolfgang Petersen som laget «Das Boot» (1981) og Ivan Reitman som laget «Ghostbusters» (1984).
De har vår takknemlighet, alle som én.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 03.12.22
© Tekst: Roy Søbstad / Foto av Toralv Maurstad i 1971: Anefo/Wikimedia Commons
Kommentarer
Legg inn en kommentar