Julefeiring med bismak

Violent Night
USA 2022
Regi: Tommy Wirkola
Skuespillere: David Harbour, Leah Brady, John Leguizamo, Cam Gigandet, Beverly D'Angelo, Edi Patterson
Aldersgrense: 15 år

TERNINGKAST 3

… eller kanskje burde det være «blodsmak»? Dette er tross alt en film av Tommy Wirkola.

«Violent Night» er det man i Hollywood kaller en «high concept»-film. Det vil si at den er tuftet på en idé som lar seg oppsummere i én enkel setning. I dette tilfellet: «Die Hard» (1988) møter «Alene hjemme» (1990).

Ja, også får vi lite grann «Bad Santa» (2003) på kjøpet. I åpningsscenen sitter Julenissen (David Harbour fra «Stranger Things») på pub og beklager seg over alle de materialistiske drittungene han må dele ut gaver til. Etterpå kaster gubben like godt opp fra sleden sin. Allerede der får vi en pekepinn på humoren i filmen.

«Die Hard»- og «Alene hjemme»-elementene kommer inn i bildet når en skurkebande under ledelse av «Mr. Scrooge» (John Leguizamo) tar den superrike familien Lightstone som gisler på julaften. Da har Julenissen akkurat sluknet i et av rommene på herregården deres. Snart skal det bli opp til ham og jentungen Trudy (Leah Brady) å redde jula.

Og siden «Violent Night» er regissert av den utrettelige norske splatterentusiasten Tommy Wirkola («Død snø», «I onde dager»), skjer dét selvsagt ikke uten at blodspruten står veggimellom.

Nok en gang viser Wirkola et godt lag med skuespillere og komikk, og nok en gang vakler han litt i balansegangen mellom tegnefilmaktig gla’-vold og renspikket sadisme. Det er faktisk bare kjipt når sympatiske karakterer uten videre blir skutt i hodet og så glemt. Enkelte av oss kan dessuten bli lei av å se folk banke hverandre til tonene av lystig julemusikk.

Men målgruppen – tenåringer og alle som skulle ønske at de var tenåringer – kommer sikkert ikke til å bry seg om den slags detaljer. Og filmen har i hvert fall ett godt poeng: I en mer realistisk setting ville fellene til lille Kevin i «Alene hjemme» ha gjort ordentlig, smertefull og til syvende og sist dødelig skade på ofrene.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 08.12.22
© Roy Søbstad