Pus med støvler: Et siste ønske
USA 2022
Originaltittel: Puss in Boots: The Last Wish
Regi: Joel Crawford
Norske stemmer: Christoffer Staib, Mikkel Niva, Heidi Gjermundsen-Broch, Håvard Bakke, Jannike Kruse, Johannes Joner, Benedicte Søreng
Aldersgrense: 6 år
TERNINGKAST 4
«Pus med støvler: Et siste ønske» tøyer grensene for hva en barnefilm kan være.
Oppfølgeren til «Pus med støvler» (2011) er flere hakk mer avansert enn den gjengse animerte eventyrfilmen for barn.
For det første tar den opp i seg ordentlig voksen tematikk. Ved filmens begynnelse blir Pus med støvler – den spanske tjuvradden, folkehelten og festløven – gjort oppmerksom på at han har brukt opp hele åtte av sine ni liv. Vår helt må forsone seg med døden, intet mindre.
For det andre har filmen dypere røtter enn bare de populærkulturelle. Når Pus med støvler legger av gårde for å finne Ønskestjernen – hans eneste mulighet for å få livene sine tilbake – er det med de klassiske eventyrfigurene Lille Jack Horner, Den store stygge ulven og Gullhår og de tre bjørnene i hælene. (Pusen selv dukket ikke først opp i «Shrek»-filmene, slik man godt kunne tro, men i en italiensk fabel på 1500-tallet.)
For det tredje er «Pus med støvler: Et siste ønske» sjeldent visuelt oppfinnsom. Bakgrunnene har teksturen til grafiske trykk, kameravinklene går alltid for maksimal dramatisk effekt og i actionsekvensene tøyes tiden ved å øke og senke bildehastigheten. «Spider-Man: Into the Spider-Verse» (2018) er en mer nærliggende referanse enn noe fra Pixar eller Disney.
I det hele tatt: Her er det mye å ta inn over seg. «Pus med støvler: Et siste ønske» kan da også bli for mørk for de minste – Den store stygge ulven som personifiseringen av Døden er skummel, altså – og for heseblesende for de voksne. Ofte kommer selve historien i bakgrunnen for alt effektmakeriet.
Men det er unektelig gøy mens det står på. Filmelskeren vil fryde seg når sluttsekvensen i «Apokalypse nå!» (1979) parafraseres på virtoust vis, og alle med et hjerte i kroppen vil bli overmannet av omsorgsfølelse når den lille wannabe-terapihunden Perro forteller sin livshistorie. Noen ganger kan for mye av det gode være helt OK.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 08.12.22
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar