Thom Hell
«She Might Cry»
Lost Boy Records
Det nærmer seg 20 år siden Thomas Helland fra Kristiansand solodebuterte under navnet Thom Hell, men ingenting tyder på at han er klar for å gå i kreativt opplag med det første. «She Might Cry» er ett av to album han har sluppet bare i løpet av det siste året.
Her rendyrker han det som alltid har vært hans fremste styrker – vakre melodier, lekre vokalarrangementer og akkurat passe melankolske stemninger – på mesterlig vis. I sum må dette være en av Thom Hells jevneste og beste plater.
La oss aldri ta ham for gitt.
Rebekka Lundstrøm
«Silent Storms»
Rebekka Lundstrøm
I Rebekka Lundstrøm har Arendal en singer–songwriter av nasjonalt – om ikke internasjonalt – format. Det er sprøtt å oppdage at hun ikke har skrevet låter i mer enn fem–seks år.
Det andre albumet hennes vitner både om influenser fra øverste americana-hylle – Townes Van Zandt, Gillian Welch, Nanci Griffith – og noe som kun er hennes eget. Disse sangene er like stilrene som de er dypt personlige.
Og hvis noe sånt som rettferdighet finnes i vår idiotiske verden, vil Rebekka Lundstrøm få et mye større publikum i årene som kommer.
Aadal
«Lost Songs»
Apollon Records
Kvartetten Aadal, under ledelse av gitarist Michael Aadal fra Evje, lager jazz av den typen selv vi jazz-ignoranter kan ha glede av: laidback og stemningsfull uten å bli helt bakgrunnsmusikk-på-kaffebar av den grunn.
Og kanskje gir det like mye mening å snakke om americana og filmmusikk som om jazz. Aadal har i hvert fall umiskjennelig twang i gitaren og saksofonen til André Kassen drypper jo formelig av frodig, vakker natur.
Å lytte til «Lost Songs» er som å se mørket sakte senke seg over snødekt skog.
Originalt publisert i Gatemagasinet Mot nr. 1/2023
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar