Kevin Vågenes – Singel i parterapi
Med: Kevin Vågenes
Regi: Vemund Vik
Manus: Martin Zimmer og Kevin Vågenes
Sted: Konsertsalen i Kilden
Tid: Fredag 20. januar
Publikum: Cirka 1030 (utsolgt)
TERNINGKAST 5
Visste vi det ikke: Kevin Vågenes er like morsom på scenen som på tv.
I all sin enkelhet kan «Parterapi» godt være den beste norske tv-serien i nyere tid. Ved hjelp av lite annet enn en sofa, noen gode medspillere, et manus fullt av treffende observasjoner og en hel masse komisk talent, klarte Kevin Vågenes å skape et sett karakterer stort sett alle kunne se storheten i.
Men det er ingenting som tilsier at det som fungerer på tv også vil fungere på scenen. I dette tilfellet må Vågenes dessuten klare seg uten både sofa og medspillere.
Det mest overraskende med «Singel i parterapi» er i hvor stor grad Vågenes opptrer som seg selv. «Jeg vil vise hvem Kevin er,» som han sier i den egentlig helt tradisjonelle stand-up-sekvensen som innleder showet.
Han forteller om hvordan det var å vokse opp som homofil Celine Dion-fan i Meland kommune nord for Bergen, og om hvor hardt han prøvde å ikke være seg selv. Bare mellom linjene aner vi hvor kjipt det var. Men Vågenes skal komme tilbake til temaet.
Deretter går det slag-i slag med raske kostymeskifter – ofte utført med et par håndgrep midt på scenen – og en blanding av kjente og ukjente karakterer.
Den selvutslettende myke Kjell-Simen, den narsissistiske influenceren Sara Eline og den halvt engelsktalende sinnabloggeren Samantha opptrer alle kun via videoskjerm, men går likevel rett som det er i direkte dialog med Vågenes.
Den bitre feministen Ellen og den ikke spesielt tillitvekkende coachen Birthe opptrer på sin side «live». Men selv om de får oss til å le, er det Siv-Anita – mor til Hans (7 år!) – som står for showets aller festligste sekvens.
På et eller annet vis har hun klart å inkorporere sin catchphrase «Og vi lo!» i en pop-medley så intens at hun må ned på gulvet for å presse ut de siste, aller mest ektefølte tonene. Og sannelig nailer ikke Vågenes både dem og – litt senere – klimakset i «All By Myself» som var han en annen Celine Dion.
Disse høydepunktene er såpass monumentale at vi nesten glemmer en litt bakpå smittevernsekvens – tøysing med korona er bare så 2020 – og et tryllenummer som blir vel så underlig som morsomt.
Og helt til sist står Kevin Vågenes der som seg selv og forteller om konfirmasjonspresten i Meland som mente at homofili var synd av verste sort. «Jeg skulle så gjerne ha fortalt 15 år gamle Kevin at du ikke kommer til helvete,» sier han, «og at du en dag skal stå på scenen i Kristiansand med ditt eget show.»
Så reiser hele storsalen i Kilden seg og applauderer. Så synger Kevin livskiten ut av «Feelin’ Good».
Og det føles som pur kjærlighet.
Originalt publisert på Fædrelandsvennens hjemmeside 21.01.23
© Tekst: Roy Søbstad / Foto: John Andresen/Stand Up Norge
Kommentarer
Legg inn en kommentar