Spielberg blir personlig

The Fabelmans
USA 2022
Regi: Steven Spielberg
Musikk: John Williams
Skuespillere: Gabriel LaBelle, Michelle Williams, Paul Dano, Seth Rogen, Mateo Zoryon Francis-DeFord, Jeannie Berlin, Julia Butters, Robin Bartlett, Keeley Karsten, Judd Hirsch, David Lynch
Aldersgrense: 9 år

TERNINGKAST 5

I sin 33. film har verdens mest berømte regissør for første gang tatt utgangspunkt i sitt eget liv. Resultatet er ren filmmagi.

10. januar 1952 er lille Steven Spielberg på kino for aller første gang. Ingeniørpappaen hans (Paul Dano) beroliger den engstelige pjokken, som her heter Sammy Fabelman, ved å forklare ham hvordan en prosjektør virker. Den mer kunstnerisk anlagte mammaen (Michelle Williams) sier at «filmer er drømmer du aldri glemmer.» 

For Sammy (som først blir spilt av Mateo Zoryon Francis-DeFord og senere av Gabriel LaBelle) skal opplevelsen bli livsdefinerende. Utstyrt med pappas 8 mm-kamera begynner han å instruere kamerater og småsøsken i sine egne, stadig mer ambisiøse hjemmeproduksjoner. Slik lærer han seg å skape orden i en ellers ofte ustabil verden.

Alt er ikke helt som det burde være hos den tilsynelatende så mønsterborgerlige familien Fabelman, nemlig. Og snart oppdager Sammy at kameraet kan fange ting man helst vil slippe å se.

Sårbare barn og familier som går i oppløsning har vært tilbakevendende temaer i filmene til Steven Spielberg i hvert fall siden «E.T.» (1982). Han har likevel aldri gått så eksplisitt personlig til verks som i «The Fabelmans». Dette er historien om hvordan han ble den filmskaperen og det mennesket han er.

Bildet er ganske sikkert både forenklet og romantisert. Spielberg er og forblir Hollywoods største sentimentalist. Samtidig viker han ikke unna for verken det smertefullt private eller den stygge, dumme antisemittismen som stadig ulmer under overflaten i det amerikanske samfunnet.

Nærmest som en bonus er «The Fabelmans» også full av frydefulle frampek til senere Spielberg-filmer. Og godbiter som avslutningsscenen, hvor regissøren som skal bli tidenes mest suksessfulle får audiens hos en av den foregående generasjonens aller største, vil få mang en filmelsker til å hikste av fryd i kinosalen.

Denne filmelskeren satt sant å si som et tent lys i samfulle 151 minutter.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 03.02.23
© Roy Søbstad

Kommentarer