Exit sesong 3
Dramaserie i åtte episoder
Regi og manus: Øystein Karlsen
Skuespillere: Agnes Kittelsen, Anders Baasmo Christiansen, Ingvild Støen Grotmol, Jon Øigarden, Kurt Ravn, Laia Alberch, Rolf Lassgård, Simon J. Berger, Sonja Wanda og Tobias Santelmann
Premiere: Torsdag 2. mars i NRK TV og lørdag 4. mars på NRK1
TERNINGKAST 5
Suksess-serien holder stilen i tredje og siste sesong. Men nå er finansgutta i ferd med å bli innhentet av sine synder.
Sex, vold og søkkrike mennesker som oppfører seg ufyselig er det nærmeste underholdningsbransjen kommer en sikker investering. Det er bare å se på suksessen NRK har hatt med «Exit». De to første sesongene hadde over to millioner seere i snitt.
Det handler om «den ene prosenten av befolkningen i Norge som mottar en femtedel av all inntekt».
Kompisgjengen Adam (Simon J. Berger), Jeppe (Jon Øigarden), Henrik (Tobias Santelmann) og William (Pål Sverre Hagen) er finansakrobater og psykopater gode som noen. I deres forskrudde verden ville en sammenligning med drittsekker som Gordon Gekko («Wall Street») og Patrick Bateman («American Psycho») antakelig være for smiger å regne.
At knapt noen fra finansmiljøet har protestert mot framstillingen – slik folk i alle andre miljøer ville ha gjort – kan bare tolkes som en bekreftelse på at «Exit» er like virkelighetstro som regissør og manusforfatter Øystein Karlsen sier at den er.
Men etter to sesonger med kokain på kontoret og horer på hotell, begynner problemene nå å tårne seg opp for Tjuvholmens glade gutter. Adam, for eksempel, har både Økokrim og sin forsmådde kone Hermine (Agnes Kittelsen) i hælene.
Riktig mørkt skal det bli. Men selvsagt har også «Exit» sesong 3 sin andel sex- og festscener av den typen som vil få fredagstacoen til å sette seg fast i mang en hals.
På dette tidspunktet vet vi at de fire mannlige hovedrolleinnehaverne kan dekke hele spekteret fra hodeløs hedonisme og iskald narsissisme til ørsmå glimt av noe nesten menneskelig. I et spesielt inspirert øyeblikk – under en Caligula-lignende tilstelning i Saint-Tropez – bryter de denne gangen også ut i en firestemt tolkning av Da Vinci’s Notebook-låten «Enormous Penis».
Agnes Kittelsen får på sin side anledning til å avdekke hittil uante sider ved Hermine. Mot slutten er hun, som til å begynne med framsto som lite annet enn den sedvanlig éndimensjonale trofékona, nær ved å ta over hele serien. Kittelsen løser oppgaven med uanstrengt selvfølgelighet.
Og mens melankolien senker seg over de luksuriøse omgivelsene – og stanken av oppkast, sperm og blod ikke lenger lar seg ignorere – virker det opplagt at «Exit» kommer til å bli stående som selve nidbildet av Norge slik det var på sitt rikeste og mest dekadente.
Anmelderen har sett hele serien.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 03.03.23
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar