De siste dødsdømte
Dokumentarserie i åtte episoder
Regi: Jim Hansen
Premiere: Tirsdag 7. mars på NRK1 og i NRK TV
TERNINGKAST 5
Blant mye annet viser dokumentarserien «De siste dødsdømte» at landssvikoppgjøret også angår kristiansandere av i dag.
Bestefaren til Daniel Schaanning fra Kristiansand, Reidar Haaland, var nazist. Under krigen torturerte han norske motstandsfolk. Etter krigen var en av 25 som ble henrettet av staten.
NRK-serien «De siste dødsdømte» forteller historien om noen av disse som valgte feil side, og som måtte betale prisen for det. Første episode handler om nettopp Haaland.
Langt på vei følger serien den vanlige formen: sindig fortellerstemme, store mengder arkivopptak, en og annen illustrasjon, historikere og andre eksperter som trekker opp de lange linjene. Det som gjør «De siste dødsdømte» mer gripende enn den gjengse History Channel-dokumentaren, er at vi følger etterkommere som Daniel Schaanning mens de forsøker å finne ut hvem besteforeldrene deres egentlig var.
Sammen med kusinen Bettina blar Daniel i gulnede aviser som dekker rettssaken mot Haaland, og slår fast at han kan kjenne igjen sin fars blikk i bildene av bestefaren. I Stavanger lærer han om en oppvekst i relativ fattigdom og en gryende fascinasjon for nasjonalsosialismen, i Oslo om den nedrige virksomheten som torturist.
I en spesielt sterk sekvens er Daniel på besøk hos et av Haalands ofre. «Han likte å slå,» kan Rolf Bækkelund på Gjøvik fortelle.
Denne første episoden, som har den talende tittelen «Utrydd rottene», ender som seg hør og bør på Akershus festning. Det var her Reidar Haaland ble skutt om morgenen den 8. august 1945.
Innimellom dette får vi en gjennomgang av de mest velkjente krigshistoriske punktene. Det er Vidkun Quisling og Nasjonal Samling, det er Kong Haakon og eksilregjeringen, det er – spesielt viktig i denne sammenhengen – det enorme hatet som trengte utløp etter krigens slutt. Mest øyeåpnende er kanskje datidas etiske og juridiske diskusjoner rundt det å gjeninnføre dødsstraff i Norge.
Senere episoder tjener på at de kan bruke mindre tid på det store bildet og i stedet ta oss tettere på enkeltskjebnene.
Men bare så dét er sagt: «De siste dødsdømte» oppleves ikke som et forsøk på å stakkarsliggjøre landssvikerne. Undertegnede, som vel å merke ikke er historiker, tror heller ikke at serien vil bli gjenstand for den typen faglig kritikk som ble «Frontkjempere» til del i 2021.
Tvert i mot framstår dette som et redelig stykke folkeopplysning om noen viktige, men til nå underkommuniserte sider ved norsk historie.
Anmeldelsen er basert på de tre første av i alt åtte episoder.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 06.03.23
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar