Navn: Anita Svingen
Yrke: Daglig leder for Kortfilmfestivalen i Grimstad
Bosted: Oslo
Aktuell med: Den 46. Kortfilmfestivalen 7.–11. juni
Til sommeren er det nok en gang klart for Kortfilmfestivalen i Grimstad. Daglig leder Anita Svingen har store forventninger.
– Vi snakker sammen snaut tre måneder før festivalen skal gå av stabelen. Hvilke forventninger har du til årets utgave?
– Vi har – som alltid – store forventninger! Vi er i sluttspurten av programlegging, og ser at samfunnet i enda større grad er aktive etter koronaen. Så vi gleder oss veldig.
– Bare for å klargjøre hva vi snakker om når vi snakker om Kortfilmfestivalen: Hvor mange filmer pleier dere å vise i løpet av en festivalhelg?
– Festivalen er fra 7.–11. juni, fra onsdag til søndag. Da har vi vårt hovedprogram, som er konkurranseprogrammet i Norsk kortfilm, Internasjonal kortfilm, Korte dokumentarer og Musikkvideo. I tillegg har vi selvfølgelig mange spesialprogram, samtaler og sosiale arrangementer. Til sammen viser vi cirka 150 filmer på disse dagene.
– Kortfilmfestivalen er den eneste Oscar-kvalifiserende festivalen i Norge. Tre vinnerfilmer fra konkurranseprogrammet blir vurdert til Oscar-nominasjon.
– Og hvor mange publikummere pleier dere å regne?
– Det er cirka 5000 publikummere.
– Hva er festivalens viktigste funksjon: visningssted for film eller møteplass for filmfolk?
– Vi tenker at det er like mye begge deler. Kortfilmen har altfor få visningsarenaer i Norge og er vanskelig tilgjengelig. Det lages så mye god kortfilm og kortfilmen er veldig viktig for norsk film. Alle som lager spillefilmer, har startet med kortfilm! Den er dessuten svært rik og variert i sjanger og utrykk, og er viktig som en egen kunstform. Og vi er den ledende kortfilmarenaen i Norge.
– Samtidig er det mye på programmet som ikke er filmvisninger, med mesterklasser og bransjeprogram. Det er viktig for å samles, se film sammen og sosialisere.
– Men jeg vil gjerne presisere at kortfilm er for alle og at alle er velkomne til Kortfilmfestivalen! Det kan virke smalt for folk fordi kortfilmen, i motsetning til spillefilmen, ikke markedsfører seg med kjente skuespillere og trailere.
– Ja, hvilken status har egentlig kortfilmen i dagens medielandskap?
– Kortfilm som format er fantastisk egnet for dagens samfunn, og vi ser flere mediehus som satser på den; New York Times, The Guardian – og særlig Aftenposten her i Norge. Altibox og Filmbib er tjenester som har kortfilmer i sine program.
– Samtidig har den måttet vike fra kinoen som forfilm, uten at jeg skal gå inn i et lengre sukk om kapitalisme og reklameplass. For kortfilmen har mindre budsjett og muligheter for å promotere seg, og det er mye som konkurrerer om publikums tid.
– Hvordan er rekrutteringen av nye filmtalenter?
– Den er kontinuerlig og gledelig stor. Hvert år meldes det på mellom 300–400 norske kortfilmer, og vi viser cirka 20 % av dem i konkurranseprogrammene. Det er her vi ser de nye stemmene og de etablerte filmskaperne, og det er bred og variert representasjon fra alle kanter av landet og jevn kjønnsbalanse. Til vår internasjonale konkurranse melder deg seg på cirka 2500 filmer.
– Har du sett du noen spesielle tendenser i filmene de siste årene?
– Ja, nå er det spørsmål enkelt å svare på siden vi kommer ut av en global pandemi. I Norge oppfordret noen støtteordninger til å skildre den nye hverdagen, og det var fantastisk interessant å se forskjellen på filmene som ble laget i byer, gjerne sør i landet, og de fra Nord-Norge. Det var klaustrofobiske hjemmekontor og hjemmeskole, isolert sammen innendørs, mot en overvekt av vidstrakte landskap og natur i nord.
– Ellers gjenspeiler også filmene ellers samfunnet vi lever i, særlig om flyktninger, klimaendringer, krig og mellommenneskelige relasjoner.
– Er det noen festivalminner som står spesielt sterkt hos deg?
– Ja, det er mange av dem, men her vil jeg gjerne trekke fram to minner som fortsatt er sterke og aktuelle. I 2016 feiret Grimstad 200 år, og Kortfilmfestivalen ga kunstverket «Ruta» av Ruben Östlund, vinner av Gullpalmen i Cannes og Oscar-nominert for «Triangle of Sadness», til byen. Kortfilmfestivalen har vært arrangert i Grimstad i 36 år, og Grimstad har blitt en viktig plass for filmfolk.
– Det andre var åpningen av Kortfilmfestivalen i 2018, i strålende solskinn, hvor Shabana Rehman åpnet med en vakker og sterk monolog foran en fullsatt sal, inkludert H.K.H. Mette-Marit. Dette var sterkt og rørende på selve dagen, men minnet har blitt enda mer betydningsfullt på grunn av hennes sterke stemme det siste året før hun gikk bort.
– Og hvilken kortfilm synes du alle i hele verden burde se?
– Så vanskelig spørsmål! Jeg må svare «Warsha» av Dania Bdeir fra Libanon. Vakker, sterk og overraskende om en syrisk flyktning som melder seg frivillig som kranfører i Beirut på livsfarlige kraner, for å få sin frihet.
– Kan jeg føye til en norsk film også? Jeg elsker streken til animatøren Torill Kove, og særlig den humoristiske og nydelige «Moulton og meg» fra 2014, en selvbiografisk skildring av hennes bekymringer, hverdag og store drøm da hun var 7 år. Helt nydelig!
Originalt publisert i Gatemagasinet Mot nr. 3/2023
© Tekst: Roy Søbstad / Foto: Privat
Kommentarer
Legg inn en kommentar