Postgirobygget
Sted: Torvet i Kristiansand
Tid: Torsdag 1. juni
Publikum: Cirka 2000
TERNINGKAST 3
Årets første sommerdag spilte landets største sommerband i Kristiansand. Og det var greit nok, liksom.
Det lå aldri i kortene at Postgirobygget skulle bli en av norsk musikks evighetsmaskiner.
På midten av 1990-tallet ble de tildelt merkelappen «distriktshøgskolepop» av foraktfulle kritikere. Akkurat som sine likemenn i Trang Fødsel lot ikke Postgirobygget til å ha andre ambisjoner enn å lage endeløse variasjoner over deLillos’ «Neste sommer».
Halvparten av sangene deres handlet om å sitte på brygga og drikke pils en sommerdag. Resten handlet om å ønske at man satt på brygga og drakk pils en sommerdag.
Så til de grader lettvektig musikk kunne da umulig gjøre varig inntrykk på noen?
Men nå skriver vi 1. juni 2023, og der står Postgirobygget på torvet i Kristiansand og synger om – jaggu! – sol og pils og bryggekanter.
Det er nesten som om store deler av publikum gir blanke i hva kritikerne har prøvd å fortelle dem.
Anyways: Konserten åpner med «Bohemen leve» – og papirstrimmelkanoner og flammepyro – uten at stemningen på noe tidspunkt skal komme til å kunne beskrives som «bohemsk». Adjektivene «trivelig» og «trivielt» er langt mer nærliggende.
Live har Postgirobygget kanskje litt mer fuzz i gitarene enn på plate, men det ville være synd å si at kvintetten oser spilleglede og rockstjernekarisma der de står. Sant å si framfører frontmann Arne Hurlen linjer som «Ingen blir så kåt som du, ingen blir så våt som du» og «Drikke øl, drikke øl, drikke øl» med entusiasmen til en revisor som er blitt tvunget til å jobbe overtid.
Man merker også fort at dette bandet har ganske nøyaktig to typer låter. Den første er dem alle har kommet for å høre; den andre er – vel – alle de andre.
Mens den bagatellmessige trallen «En solskinnsdag» får folk opp på beina, legger de bleike halvballadene «Stein på stein» og «Vi krangler» seg som et vått teppe over forsamlingen.
Det tar seg litt opp igjen med «Luftmadrass» og «Tidløs» – to av Postgirobyggets mest tiltalende låter sånn rent melodisk – før årets første sommerdag som seg hør og bør rundes av med «Idyll» og dansing på bordene.
Og vi som synes at det musikalske utbyttet ble magert, kan alltids trøste oss med at kveldens billettinntekter går til Strømmestiftelsens arbeid med å hjelpe verdens fattige ut i jobb. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, si.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 03.06.23
© Tekst og foto: Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar