The Good The Bad and The Zugly
Sted: Måkeskrik, Bendiksbukta i Kristiansand
Tid: Fredag 7. juli
Publikum: Cirka 550
TERNINGKAST 5
The Good The Bad and The Zugly sin konsert på Måkeskrik ble akkurat dét den skulle være: en timelang, øldunstende energiutblåsning.
Det har akkurat rukket å bli mørkt idet The Good The Bad and The Zugly (heretter kalt GBZ) går på scenen i Bendiksbukta. Noe annet ville da også ha blitt rart. GBZ sin skitne, oppkjeftige form for rennesteinspunk er ganske enkelt ikke kompatibel med solskinn og sørlandssommer.
Bandmedlemmenes roller er tydelig definerte allerede fra anslaget i åpningslåten «What’s My Rage Again»: De fire caps- og t-skjortekledde instrumentalistene krummer nakken og spiller alt remmer og tøy kan holde; vokalist Ivar Nikolaisen farer fram og tilbake som en slags filledukkeversjon av Iggy Pop. Sammen høres de ut som et litt yngre og mye friskere Turbonegro.
Andrelåten «Call the Cops» kunne da også ha vært stjålet fra det klassiske Turbo-albumet «Ass Cobra». I «The Original Incel» – tekstutdrag: «I am the web’s forgotten boy/He who researches and destroys» – går nåtidig satire og Stooges-omskrivninger opp i en høyere enhet. «Sickness Unto Death» kaster like godt den danske filosofen Søren Kierkegaard opp i referansegryta.
At låtene etter hvert begynner å gå i ett med hverandre og at de ofte svært vittige tekstene er klin umulige å få med seg, får så være. Dette er nå engang en rockkonsert og ikke et seminar.
Nikolaisens låtintroduksjoner kunne likevel være et studium verdt. Med Kristiansand som utgangspunkt assosierer jærbuen fritt fra barnesangen «Hus på fjell» – den som sier at man ikke skal bygge sitt hus på sandgrunn, du vet – til Jens Bjørneboe og Nils Nilsen. Solidaritet med Sissel Kyrkjebø som ble buet på Palmesus uttrykker han sannelig også.
Undertegnedes desiderte GBZ-favoritt, «Vik bak meg Satan», blir framført med vokalisten liggende oppå hendene til en stadig mer kaotisk publikumsmasse. Når klimaks nås med en dødsforaktende «Nowhere to Go», er den friske sjøluften på Odderøya for lengst blitt fordrevet av svette, nikotin og alkohol.
Og man tenker at så lenge den har ambasadører av The Good The Bad and The Zugly sitt format, kommer nok rocken – denne ynkelige, gamle skrotten som har ligget på sotteseng i minst 20 år nå – til å være med oss enda en stund til.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 10.07.23
© Tekst og foto: Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar