Intenst om israelsk skjebnetime

Golda
Storbritannia 2023
Regi: Guy Nattiv
Skuespillere: Helen Mirren, Liev Schreiber, Camille Cottin, Ed Stoppard, Dominic Mafham, Ben Caplan
Aldersgrense: 12 år

TERNINGKAST 4

Mange på Sørlandet har en spesiell interesse for Israel og Midt-Østen. De bør ikke gå glipp av «Golda». Andre vil savne mer kontekst.

Tittelen til tross: «Golda» er ikke så mye en biografisk film om den israelske statsministeren Golda Meir som den er en film om krig, strategi og politikk. Men den er ikke noen vanlig krigsskildring heller.

Det meste av tida befinner vi oss i røykfylte møterom og trange kommandosentraler fjernt fra slagmarken. I stedet for å se krigshandlingene, hører vi – sammen med Meir og generalene hennes – soldater drepe og bli drept over radiosambandet. Slikt blir det intens, klaustrofobisk film av.

Det handler om den såkalte Yom Kippur-krigen, hvor Egypt og Syria gikk til samordnet angrep på Israel, i oktober 1973. Det var 19 dager da hele den ferske nasjonens eksistens sto på spill. 

Siden Sovjetunionen aktivt støttet invasjonen med våpen og amerikanerne alltid har valgt Israels side, var også selve verdensfreden i fare. 

Og i sentrum for det hele sto Golda Meir.

Forutsigbart nok er kritiske røster blitt hevet mot at en ikke-jøde, Helen Mirren, har fått rollen som en nøkkelperson i nyere jødisk historie. Men å gi seg ut for å være andre mennesker er nå engang det skuespillere gjør. Og veteranen Mirren, her så godt som ugjenkjennelig bak sminke, proteser og buskete øyenbryn, er ikke overraskende god som kreftsyk, men fremdeles kompromissløst kjederøykende statsleder.

Spesielt scenene hennes med Liev Schreiber, i rollen som USAs utenriksminister Henry Kissinger, byr på skuespill av høy klasse.

Så må det også sies at virkelighetens Meir, som dukker opp i et arkivklipp helt mot slutten, framstår adskillig mer energisk og sjarmerende enn den kanskje vel alvorstyngede Mirren noen gang gjør.

Det ville heller skadet om «Golda» ga de av oss som ikke har full historisk oversikt bare lite grann mer kontekst. Navnene er mange, og de enkeltes motivasjon for sine handlinger må vi ofte bare gjette oss fram til. Palestina blir heller ikke nevnt med et eneste ord.

Men, OK, Midt-Østen er og forblir et av verdens mest komplekse og betente temaer, og «Golda» gir – sine svakheter til tross – innblikk i noen helt avgjørende øyeblikk. Innimellom er filmen jammen også spennende som en thriller.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 08.09.23
© Roy Søbstad