Kunne ha vært frekkere

Perleporten
Norge 2023
Regi: Jonas Matzow Gulbrandsen
Skuespillere: Morten Løge, Miriam Pedersen
Aldersgrense: 12 år

TERNINGKAST 4

«Perleporten» gir et treffende, om enn ikke akkurat flatterende bilde av Sørlandet anno 2023. Men den kunne godt ha tatt enda hardere i.

Bare så det er sagt med én gang: Undertegnede verken kan eller vil ta stilling til hvorvidt «Perleporten» går over streken i sin harselering med en viss omdiskutert milliardær. Jeg nøyer meg med å konstatere at filmen har åpenbare likheter med virkeligheten slik vi kjenner den fra Kristiansand de siste årene, og at hovedpersonen ikke kommer særlig godt ut av det. Detaljene overlater jeg til kommentatorer og publikum å krangle om.

Spørsmålet her er om «Perleporten» har noe relevant å si, og hvor godt den fungerer som, vel, film.

Gjennom en serie korte, vignettaktige scener blir vi introdusert for en mann, Trond (Morten Løge), som har en solid jobb, en kone som bare venter på å bli gjort gravid og en robotgressklipper som surrer fram og tilbake foran det fuglekasseaktige hjemmet deres døgnet rundt. Trond har kort og godt ting på stell. Dessverre er han også spillavhengig.

Han spiller på trav, han spiller på nett og han spiller på automater. Når han taper – og taper gjør han – tar han frustrasjonen ut med alkohol og porno. Innimellom benytter han seg av prostituerte også. 

Vendepunktet kommer idet Jesus åpenbarer seg for ham. Med ett får Trond ny giv, begynner å selge teite droner og glorete plastikkdinger gjennom nettauksjoner – «Folk kjøper hva som helst bare det er billig nok!» – og blir på rekordtid byens nye, søkkrike yndling. Deretter begynner den lettpåvirkelige fyren å engasjere seg i spørsmål knyttet til rumenske tiggere.

Som film har «Perleporten» sine problemer. I lange strekk er det som om den bare ramser opp plottpunkter, og den er verken morsom nok til å sitte ordentlig som komedie eller gripende nok til å fungere som drama. Jeg for min del hadde gjerne sett at den var frekkere også.

Den kunne ha vært frekkere mot sørlandspietister i rådyre designerboliger og den kunne ha vært frekkere mot populistiske politikere. Og jeg tror den kunne ha gjort det uten å henge ut enkeltpersoner.

Når dét er sagt: Filmen har energi – klippingen er effektiv og bildekomposisjonene ofte slående – og på sitt beste gir den et treffende, om enn ikke akkurat flatterende bilde av Sørlandet anno 2023. Mer samtidsrelevant film har vel strengt tatt aldri kommet fra denne landsdelen.

Så får det vise seg om sammenblandingen av fakta og fiksjon kommer til å hjelpe «Perleporten» i lengden, eller om dens kvaliteter vil drukne i mediestøy.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 31.08.23
© Roy Søbstad