Mord i Venezia
USA 2023
Originaltittel: A Haunting in Venice
Regi: Kenneth Branagh
Skuespillere: Kenneth Branagh, Kelly Reilly, Michelle Yeoh, Jamie Dornan, Camille Cottin, Tina Fey, Emma Laird, Kyle Allen
Aldersgrense: 12 år
TERNINGKAST 3
Det er ikke sikkert at en spøkelsesfilm er det gamle fans av mesterdetektiven Hercule Poirot ønsker seg mest.
Etter å ha laget ålreite, om enn ikke akkurat skjellsettende filmer av Agatha Christies to mest kjente romaner, «Mord på Orientekspressen» og «Mord på Nilen», har Kenneth Branagh denne gangen tatt utgangspunkt i den mindre kjente «Hallowe’en Party» («Barneselskapet» i norsk oversettelse).
«Mord i Venezia» skiller seg fra de foregående ved å være like mye av en overnaturlig grøsser som et mordmysterium.
Året er 1947, og den belgiske mesterdetektiven Hercule Poirot (selvsagt spilt av Branagh selv) har trukket seg tilbake for å pusle med blomstene sine i fred og ro i Venezia. Likevel lar han seg overtale av sin gamle venninne Ariadne Oliver (Tina Fey) – «verdens beste kriminalforfatter» i følge henne selv – til å overvære en seanse i et av byens mange forfalne palazzoer. Meningen er å avsløre spiritisten Mrs. Reynolds (Michelle Yeoh) som den svindleren hun jo må være.
Så skjer selvfølgelig et mord, og med ett er mesterdetektiven innesperret sammen med et helt menasjeri av mennesker med både motiv og mulighet til å begå noe slikt: et creepy barn, en tidligere nonne, en operasangerinne i sorg, en lege med dårlige nerver, to tyvaktige ungarske søsken og en drittsekk av en amerikaner. (Det er alltid en drittsekk av en amerikaner i historiene til Agatha Christie, er det ikke?)
Samtidig skjer det ting som gjør at Poirot tvinges til å stille spørsmål ved sin egen rasjonalitet.
Og regissør Branagh bruker det overnaturlige elementet for alt det er verdt. Her er nesten ikke måte på regn, torden, skumle statuer, flakkende lys, desorienterende kameravinkler og plutselige, høye lyder. Resultatet er at «Mord i Venezia» i lange strekk mest av alt minner om en moderne spøkelsesfilm som «The Conjuring».
Den luksuriøse overklassestemningen fra «Mord på Orientekspressen» og «Mord på Nilen» kan disse filmenes godt voksne kjernepublikum med andre ord se langt etter. Dessverre vil de antakelig også oppleve alt effektmakeriet vel så distanserende som uhyggelig.
Dermed sitter vi igjen med noe såpass lite tilfredsstillende som et stykke halloween-underholdning myntet på folk som er alt for gamle til å bry seg om halloween.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 15.09.23
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar