Bjøro Håland 80 år – We Love Norwegian Country
Bjøro Håland med gjester
Sted: Konsertsalen i Kilden
Tid: Fredag 6. oktober kl. 1800 (første konsert av to)
Publikum: Cirka 1030 (utsolgt)
TERNINGKAST 6
Fredag kveld feiret Bjøro Håland 80-årsdagen sin på best tenkelige vis: med gode venner og noen fine, gamle sanger alle kan.
Han har levd sin egen versjon av den norsk–amerikanske drømmen, Bjøro Håland.
På 1960-tallet var han bondesønnen fra Audnedal som bygget skyskrapere i New York. På 1970-tallet, vel hjemme igjen, sang han seg inn i folks hjerter med myke countrysanger og en røst av fløyel. På 1980-tallet ble han Norges kanskje aller største stjerne.
Det var som om Jim Reeves hadde gjenoppstått på Sørlandet med skarre-r, bløte konsonanter og hvit Stetson-hatt.
En viktig del av Bjøros appell var at han klarte å kombinere amerikansk showbiz-profesjonalitet med ydmykhet og sunt norsk bondevett. Å synge og «holde show» var jo bare noe han holdt på med på si. Egentlig var han omreisende selger av lastebiler og anleggsmaskiner. Aldri har det vel vært mindre tull med en superstjerne enn med Bjøro.
Det er dette livet og denne karrieren drøyt 1000 mennesker – i den første av to konserter på selveste 80-årsdagen – har samlet seg i Kildens storsal for å feire.
Jubilanten selv utstråler kjernesunn energi fra det øyeblikket han entrer scenen. Det første han gjør, før han gyver løs på Tom T. Halls «Country Is», er å feie bort fyren som prøver å sette fram en stol til ham. Deretter flørter han med kordamene og ender sangen med å jodle av sine lungers fremdeles anselige kraft.
Resten av slagerparaden blir en eneste lang serie med klump-i-halsen-øyeblikk.
Selvsagt får vi en Jim Reeves-medley – eller et potpurri, som som det heter i kveld – men Bjøro synger også fine, åpenbart personlig meningsfulle ting som «The Door», «Barndomshjem» og «Hei gamle landevei». Ingen av framføringene bærer preg av at han må ha sunget disse sangene 3000 ganger før. «Wichita Lineman» blir helt korrekt introdusert som verdens fineste country-låt.
Gjestene er celebre, men alle passer på å ikke stjele rampelyset fra hovedpersonen.
Det kommer et kollektivt «ååh» fra salen idet han introduserer «Seven Spanish Angels» som en duett med Kurt Nilsen. Bjøro er Kenny og Helene Bøksle er Dolly når de to synger «The Greatest Gift of All». Bjørn Eidsvåg – defintivt ikke mest kjent som countrysanger – viser utmerket smak når han velger seg Kris Kristoffersons vakre, hymnelignende «Why Me Lord».
Helt til slutt, med en Bjøro som ser smashing ut i en lyseblå dress han fikk skreddersydd for 40 år siden, sniker konferansier Rune Andersen seg til å synge med på selveste «I Love Norwegian Country». Og oppe på galleriet hever sangens opphavsmann, Benny Borg, sitt glass for Bjøro.
Og så synger hele salen «Happy Birthday to You».
Det føles ikke veldig meningsfullt å trille terning for en bursdag. Men finere feiring enn dette er det vanskelig å tenke seg.
Gratulerer med dagen!
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 09.10.23
© Tekst og foto: Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar