Intervju: – Større er ikke nødvendigvis bedre, synes vi

Navn: Cathrine Sørensen
Jobber for: Måkeskrik og Skagstindgruppen
Kommer fra: Kristiansand
Bor i: Oslo
Aktuell med: Festivalen Måkeskrik 7. og 8. juli

Helt siden 2012 har festivalen Måkeskrik i Kristiansand holdt rockens fane høyt. Festivalsjef Cathrine Sørensen forteller om trang økonomi, stressede måker og verdens beste publikum.

– 11 år er lang levetid for en festival. Hva er det som gjør at dere klarer å holde det gående?

– Ja, det er gøy å kunne se tilbake, og selv om det er lenge siden 2012, så har tiden gått innmari fort!

– Det er mye jobb å lage festival, og man merker jo at det er krevende når vi alle er i full jobb. Men så er det jo så gøy likevel, og det er dét som er drivkraften: Å se folk kose seg i bukta med det vi mener er blant de beste artistene man kan få se om dagen. Og vi har jo verdens beste publikum. Det er noe også artistene merker, at folka som er der faktisk lytter.

– Hvordan startet det hele?

– Det startet vel egentlig med at min daværende kjæreste og jeg pratet om festivaler, og han sa «Hvorfor lager ikke du bare festival selv? Du er jo like flink som mange andre som gjør det.». Så fikk jeg vel litt blod på tann og begynte å se om jeg kunne få med meg noen andre. Tvang nesten noen venner til å bli med i styret, ha ha!

– Jeg bodde da i Oslo, men er oppvokst med å gå på Quartfestivalen hver sommer, og Bendiksbukta er den fineste festivalvenuen jeg vet om. Så det ble naturlig å ta det der. 

– Jeg fikk med meg noen venner og nye bekjentskaper som også hadde lyst å lage den festivalen de syntes manglet i byen. Vi hadde samlet erfaring fra både konsert, booking og utelivsbransjen, noen med grafisk design, noen fra regnskap, og så ble det til at vi fordelte ansvarsoppgaver litt tilfeldig og fikk prøvd oss på en masse vi ikke kunne også, ha ha!

– En del av oss som går på Måkeskrik lurer på hvorfor festivalen ikke har vokst seg større med tiden. Er det et bevisst valg at dere holder det forholdvis lite?

– Det bunner i økonomi. Vi har aldri klart å selge så mye billetter som vi hadde trodd og håpet på. Folk utenfor Kristiansand skjønner det ikke når de ser på line-upen vår.

– Men de siste årene har gått veldig bra og fjoråret var et rekordår. Samtidig har vi ikke noe behov for at festivalen skal bli kjempestor. Større er ikke nødvendigvis bedre, synes vi. Og vi ønsker jo ikke nødvendigvis å booke de aller mest kommersielle artistene heller.

– Nei, dere har et gjennomført fokus på rock. Hvordan fungerer det i en tid da det meste handler om hip-hop og pop?

– Ja, vi prøver å være tro mot profilen vår, selv om rock jo er et vidt begrep. Vi har hatt en del poppa band, americana, elektronisk poprock og så videre, så det må ikke være klassisk rock.

– Musikktrender vil jo alltids snu litt og rocken dør aldri helt. Vi ser nå at det også har blitt mer in med rock blant yngre. Og om de fleste festivaler byr på hip-hop og pop, så kan jo vi være motpolen for dem som ikke har lyst på slike festivaler.

– Hva er drømmebookingen din?

– Jeg fikk inn én i fjor, en av mine personlige favoritter – svenske Hurula. Warpaint fra USA er en annen favoritt. The Hellacopters hadde vært gøy. De snuste vi litt på for i år faktisk. 

– Men nå liker jeg alle banda vi har på Måkeskrik, så sånn sett er jeg alltid fornøyd. Booker jo aldri noe jeg ikke liker selv!

– Du var inne på at det til tider var tøft de første årene. Men når er det morsomst å være festivalsjef?

– Gøyest er det nok utpå dagen på første festivaldag, når alt er oppe og går og man kan senke skuldrene litt. Selv om det alltid er ting å gjøre under festival, så prøver jeg å nyte litt av konsertene, snakke med venner og se meg rundt og sjekke stemningen. Og når man da ser mange smilende, blide fjes – da er det gøy!

– Har du et konkret beste Måkeskrik-minne?

– Har et konkret morsomste minne. Da vi natt til søndagen, rett før vi skulle få oss noen timer søvn etter to dager med festival, fikk en måke inn i Odderøyhallen. Jeg ble i hallen hele natta og morgenen, for jeg hadde ikke hjerte til å lukke porten og dra hjem. Måken var kjempestresset og fløy rundt og dunket ned gammel konfetti som lå på rør oppunder taket (kanskje tilbake fra Quart sine dager?). 

– Dagen etter ringte jeg rundt og prøvde å få råd fra diverse instanser. Brannvesenet kom med det beste rådet: Bruk en stige (hallen er alt for høy til noen stige…) og ring en voksen. Heldigvis gikk måken ut av seg selv søndag ettermiddag, ha ha! 

– Så fra nå av er det ikke lov å spise mat i nærheten av porten til hallen når den står åpen, for å si det sånn!

– Avrundingsspørsmål: Hva er den beste konserten du har sett?

– Ai ai, vanskelig spørsmål! Cult of Luna på Parkteatret og Hurula på Blå, om jeg får nevne to av konsertene jeg har sett i nyere tid.

Originalt publisert i Gatemagasinet Mot nr. 4/2023
© Tekst: Roy Søbstad / Foto: Marlene Aae Mc Cann og Cathrine Sørensen på Måkeskrik 2021