Sissels jul
Med: Sissel Kyrkjebø og band
Tid: Tordag 7. desember
Sted: Storsalen i Kilden
Publikum: ca. 900
TERNINGKAST 5
Torsdag kveld klarte Sissel det handelsstanden har prøvd på i mange uker: å skape litt god, gammeldags julestemning.
Det er sprøtt i hvor stor grad Sissel Kyrkjebøs karriere har handlet om jula. Jeg mener, en gang i tida kunne hun antakelig bare velge om hun ville bli stor som sopran, popstjerne, musikalartist eller gospelsanger, men det endte liksom alltid opp med enda et julealbum og enda en juleturné. Det føles nærliggende å snakke om forspilte muligheter.
Men så er det jo også sånn at jula kler Sissel og Sissel kler jula. Dessuten får hun benyttet de fleste sidene av talentet sitt i disse konsertene.
Hun åpner voksenpopete og fint – og ikke alt for julete – med «Walking in the Air», men allerede i «Julen är här» kommer sledebjellene fram. Og dét skal Sissel ha: Hun synger ikke alltid de samme sangene og hun holder seg ikke alltid til standardrepertoaret. Det første av mange stemningsskifter kommer med en sakral «Ave Maria».
Scenografi og lyssetting er helt fri for julejuggel, og hovedpersonen selv utstråler en slags selvsagt verdighet iført hvit skjorte og langt, glitrende skjørt. Jeg kommer stadig tilbake til adjektivet «uangripelig». Riktig nok blir tekstene i de to egenskrevne sangene, «Free» og «Winter Morning», alt for pedagogiske i tonen til å gripe sånn på ordentlig, men det er uansett stemningen og vokalprestasjonene vi kommer til å huske fra denne konserten.
For Sissel virker det som den mest naturlige ting i verden å treffe akkurat de tonene hun treffer. Blant kveldens høydepunkter er en «Deilig er jorden» framført mer eller mindre a capella og et uhyre dramatisk utdrag fra den tsjekkiske operaen «Rusalka».
Bandet hennes – helt basisk, gjennomført smakfullt – teller ikke mindre enn tre sørlendinger: Torjus Vierli fra Vegårshei på tangenter, Thomas Gallatin fra Kvinesdal på trommer og Bernt Rune Stray fra Kristiansand på gitar. Trompetisten Mathias Eick fra Østlandet er den som får flest soli.
Sammen gir de den uunngåelige slagerseksjonen – «White Christmas», «All I Want for Christmas Is You» og «I've Got My Love to Keep Me Warm» – et kledelig nedstrippet roots-format. Sissel, nå i rødglitrende kjole, påstår at hun føler seg som et amerikansk juletre.
Men hun kjemper med tårene når hun skal introdusere «En enkel sang om frihet». I sin tid ble den skrevet av Lasse Berghagen og hennes egen eks-mann Eddie Skoller, som begge døde tidligere i år. Budskapet har vel heller aldri vært mer aktuelt enn akkurat nå.
Mot slutten føles selv «Kjærlighet» som en julesang, og når de siste kraftsalvene i «O helga natt» fyller hele det svære rommet, er kvelden å anse som fullbrakt.
Ute er det kaldt og mørkt og forferdelig surt. Inne i Kilden er det jul.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 07.12.23
© Tekst og foto: Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar