Intervju: – Det føltes som om hele Norge engasjerte seg

Navn: Linn-Jeanethe Kyed
Alder: 43
Kommer fra: Ulefoss i Telemark
Bor i: Oslo
Yrke: Frilans manusforfatter for film og TV
Mest kjent for: NRK-serien «Rådebank»
Aktuell med: TV-serien «Festning Norge» som kommer på ViaPlay i mars

På skolen hatet Linn-Jeanethe Kyed å lese og skrive. Nå har hun skrevet noen av Norges mest sette filmer og tv-serier.

– Hva holder du på med om dagen?

– Jeg er i delvis mammaperm. Samtidig utvikler jeg en tv-serie sammen med produksjonsselskapet Fenomen for NRK. Det er ingen garanti for at det blir noe av prosjektet, men det er uten tvil det mest spennende jeg så langt har laget.

– Er det lov å spørre hva det handler om?

– Lov å spørre, men begrenset hva jeg kan si. Basert på virkelige hendelser, en historie som fortjener folks oppmerksomhet.

– Hva med «Festning Norge» som kommer på ViaPlay omtrent når dette intervjuet leses? Hva slags serie er det?

– Det er en thriller lagt nært frem i tid, der verden er skakkjørt og Norge har bestemt seg for å mure seg inne, bokstavelig talt, for å løse ting selv. Og det funker som bare det. Så er spørsmålet om det er så lurt i lengden … Her er John Kåre Raake hovedforfatter.

– Hvordan fungerer egentlig denne jobben? Er det sånn at du pitcher ideer til produksjonsselskapene eller er det de som kommer til deg med oppdrag?

– Ofte kommer produksjonsselskapene til meg med ideer og klare føringer for hva de vil ha. Når man så har bygget seg opp litt erfaring, kan det tenkes produsentene er mer lydhøre for prosjekter man selv har lyst til å utvikle. Som for eksempel prosjektet jeg holder på å utvikle nå.

– Hvordan begynte det hele for deg? Er du en sånn som alltid har likt å skrive?

– På ingen måte. Jeg hatet å lese og skrive, slet med lese- og skrivevansker. Ingen selvtillit i det hele tatt. Jeg skulle bli sanger, og gikk på skole for å bli så god som mulig. Så viste det seg at jeg ikke ble god nok, og jeg hatet å stå på scenen. Så jeg byttet til Medier og kommunikasjon på det som den gang het Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). 

– Her hadde jeg noen fantastiske forelesere og jeg fant ut at jeg elsket å fortelle historier. Da jeg ble ferdig på HiOA, søkte jeg meg til Filmskolen på Lillehammer. Hadde ikke noe tro på at jeg skulle komme inn, tror vel fortsatt at det var en god dose flaks, men det gjorde jeg. Og fant manuslinjen.

– Jeg har alltid hatt mye fantasi og et ønske om å formidle. Jeg trengte bare litt hjelp til å strukturere fortellingene mine. Den hjelpen fant jeg på HiOA og Filmskolen.

– Hva betød det for karrieren din å vinne student-Oscar og bli Oscar-nominert for kortfilmen «Tuba Atlantic» i 2012?

– Man fikk jo litt oppmerksomhet, så det hjalp sikkert noe. Jeg fikk såkalte «hired gun»-prosjekter rimelig raskt. Men det tok 10 år fra «Tuba Atlantic» til igjen fikk lage noe eget. Det var «Rådebank».

– «Rådebank» var også et personlig prosjekt for deg?

– Stemmer. Utgangspunktet var at vi skulle lage en dramaserie som tok rånerne på alvor, men da vi forsto at denne serien egentlig skulle handle om psykisk uhelse, så jeg en gylden anledning til å bidra med noen ekte skildringer. Jeg er selv etterlatt etter selvmord. Min opplevelse er skildret gjennom Hege, GT, Nilsen og Kim.

– Det virket som om folk responderte uvanlig sterkt på serien?

– Ja, det var helt overveldende. Det føltes som om hele Norge engasjerte seg og ble veldig glad i gjengen fra Bø. Selv nå, flere år etter, får jeg meldinger fra folk som har sett den og ønsker å fortelle meg at den betød noe for dem. Senest her om dagen kom det en melding fra Danmark, fra en blodfan som var så fortvilet over at «Rådebank» hadde forsvunnet fra DR, som tilsvarer NRK i Danmark.

– Johan Fasting, skaperen av «Makta» og «Heimebane», en serie du også skrev et par episoder av, mener at strømmetjenestene har ødelagt tv-seriene. Nå er de ikke lenger noe alle ser samtidig og diskuterer i lønsjen dagen etter. Gjennomslaget til «Rådebank» viser vel at dét ikke nødvendigvis stemmer?

– Johan har rett i at strømmetjenester gir publikum et større utvalg, og som følge av dette blir det vanskeligere å få oppmerksomheten til alle samtidig. Som et resultat av dette igjen, er det mange strømmetjenester som fokuserer hardt på å lage en veldig fengende første episode så folk ikke klikker seg vekk. Det er veldig vanskelig å gjøre, og vil fort kjennes oppskriftsmessig. Ting blir likt. Det er jo litt ironisk at i konkurransen om å være annerledes, så blir ting likt. 

– Men ideen om at man skal kuratere ihjel publikum med faste sendeplaner … «Rådebank» ble til fordi NRK har en nettspiller. Og fordi det er NRK. Og den ble en suksess fordi folk snakket sammen om den i lønsjpausen. Publikum er en hard dommer, og publikum liker det Johan lager. Sånn sett funker strømmetjenester fint, men arbeidsmetoden i utviklingen kan noen ganger fanges av gode intensjoner som gir et mindre godt resultat.

– Vi pleier å runde av disse intervjuene med et fast spørsmål: Hvilken film eller tv-serie burde alle i hele verden se?

– Ha ha ha, vanskelig … «Ibelin». Ny film av Benjamin Ree. (Ree er dokumentarfilmskaperen bak blant annet «Kunstneren og tyven». journ. komm.) Har vært på testvisninger. Garantert å få både hodet og hjertet i sving. Jeg tror den kommer til å slå helt enormt an, på mange vis.

Originalt publisert i Gatemagasinet Mot nr. 2/2024
© Tekst: Roy Søbstad / Foto: Fenomen/Max Emanuelson