Dylan LeBlanc
«Coyote»
ATO
Singer–songwriteren Dylan LeBlanc kommer fra de amerikanske sørstatene og høres akkurat sånn ut også. Med kjæreste og barn i Lillesand har han likevel sterk tilnytning til vårt norske sør.
LeBlanc blander sjangre med stor eleganse – det er countryrock i det ene øyeblikket og årgangssoul à la Curtis Mayfield i det neste – og har mye av Neil Youngs gutteaktige kvalitet i stemmen. På albumet «Coyote» tegner han levende, stemningsmettede bilder fra et USA som har sett bedre dager.
La oss være litt frekke og kalle det for en ny type sørlandsviser.
Ama Li
«Unfolding»
Miss PunPun
Tro det eller ei, men «Unfolding», den første fullengderen til Charlotte Amalie Andersen fra Kristiansand skal være det første rap-albumet laget av en kvinnelig artist fra Sørlandet. Passende nok er det fint lite sørlandsk blyghet å spore her.
I stedet går det i nedpå, sensuell hip-hop og neo-soul med mer enn et snev av 90-tall over seg. Når Ama Li er på sitt beste, føles det nesten som om vi har fått vår egen Erykah Badu eller Lauryn Hill.
Apropos vårt intervju med Morten Martens: Ama Li deltar på Les Imprimés-albumet også.
Haugland
«På vei»
Nordicana
Han synger om en gjenkjennelig norsk virkelighet, Tor Johan Haugland fra Mandal. Det går i rekkehus, Fjordland-middager og jordnære refleksjoner om livet selv. En og annen Springsteen-referanse blir det likevel plass til.
Dette er ikke musikk som roper høyt på verken den ene eller andre måten, men et modent publikum vil ha mye å hente. Jonas Fjeld kan være en passende referanse.
Hauglands komposisjoner får et betydelig løft av Freddy Holms lekre produksjon og et lag fremragende musikere.
Originalt publisert i Gatemagasinet Mot nr. 3/2024
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar