Åge Aleksandersen og Sambandet
Tid: Lørdag 8. juni
Sted: Havnetomta i Lillesand
Publikum: Cirka 2200
TERNINGKAST 5
Lørdag kveld spilte Åge og Sambandet på Sørlandet for siste gang. I et par timer der var vi trøndere alle sammen.
Tallene er nesten ikke til å tro: I løpet av en 55 år lang karriere har Åge Aleksandersen spilt over 5000 konserter. Og når han går på scenen i Lillesand denne junikvelden, er den 75 år gamle artisten så vidt i gang med en avskjedsturné som ikke ender før i september 2025. Da skal han spille for 75 000 trøndere på Lerkendal Stadion.
Det er klart man går til konserten med en blanding av respekt, forventninger og – ja – et aldri så lite snev av bekymring. Man vil jo så nødig bli skuffet.
Liksom bare for å slå fast at far fortsatt er eldst, åpner Åge med storkanonen «Levva livet». Deretter følger den Chuck Berry-parafraserende «Gå gå gå», selveste «Lys og varme» og «Fire pils og en pizza» som knallperler på en snor.
Låter stort sett alle andre artister ville ha spart til ekstranummeret, er unnagjort i løpet av de første 20 minuttene. Det verste er at konserten langt ifra har toppet seg.
Åge – her er vi på fornavn – ser fit ut, kledd i svart fra topp til tå og med en godt brukt Telecaster i nevene. Riktig nok synger han litt mer forsiktig enn i yngre dager, og det meste av showingen overlater han til sine medmusikanter. De er til gjengjeld alt annet enn beskjedne.
Skjalg Raaen, liksom bare Flying V-gitar, stort, flagrende hår og godt oppkneppet skjorte, er den som kjører hardest på rockposeringen, men det er Gunnar Pedersen, Åges trofaste våpendrager helt siden 1982, som skaper gåsehud med soloene sine. I «Norge mitt Norge» får saksofonist Bjørn Røstad og den tre mann sterke blåserekken breie seg.
Og nimannsutgaven av Sambandet låter ikke bare bra, men de utstråler også en blanding av kameratskap og spilleglede som ikke kan unngå å smitte over på publikum. Bassist Morten Skaget er sannsynligvis Lillesands blideste mann denne kvelden.
Kanskje blir en del av av låtene, i et repertoar som spenner fra den 52 år gamle Prudence-klassikeren «14 Pages» til den helt nye «Ugress», melket i lengste laget, og kanskje blir det vel mange soloer og arrangementsmessige fiksfakserier. Samtidig er det unektelig gøy når «Suttekluten» blir til et slags løssluppent Balkan-nummer, komplett med trekkspill, og når Åge får hele Havnetomta til å rope «Halleluja!» og «Bjørn Eidsvåg!» i alltid like harry «Min dag».
Og etter de mer høystemte «Mitt land mitt land» og «Akkurat no», toppes det hele med «Dains me dæ», «Rio de Janeiro», «Twist and Shout» og en reprise på «Levva livet». Sånn skaper man fest på det som ellers ikke ville ha vært annet en uvanlig kald sommerkveld.
En liten stund der var vi praktisk talt trøndere alle sammen.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 10.06.24
© Tekst og foto: Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar