Intervju: Historie i veggene og øl i taket

Navn: Heidi Bekkevold
Alder: 33 år
Bosted: Porsgrunn
Stilling: Frivillig leder for Rockeklubben i Porsgrunn (R.i.P.)
Aktuell med: Nytt konsertprogram til høsten

Etter snart 35 år drives Rockeklubben i Porsgrunn fremdeles på frivillighet og entusiasme. Vi har slått av en prat med lederen for det hele.

– Jeg har aldri vært på Rockeklubben i Porsgrunn (R.i.P.), men har fått med meg at det er en klubb med godt rykte blant både publikummere og artister. Hva skiller R.i.P. fra andre rockbuler her til lands?

– Da må du komme innom en dag! Om du liker fete konserter og kjellerklubb med historie i veggene og øl i taket, er R.i.P. en ganske fin plass.

– Vanskelig å si hva som skiller oss fra andre klubber, men vi liker å tenke at vi har en personlig tilnærming til alt vi holder på med, da. Vi har lenge hatt privat hospitality med hjemmelaget middag, tidvis overnatting hjemme hos styret og så videre. Jeg tror den personlige oppfølgingen gjør at det kanskje føles varmere for artistene å komme til oss.

– Frivilligheten står sterkt hos oss i R.i.P. Alt vi gjør, fra booking til dør, bar og lyd og lys under konsertene, er frivillig arbeid. Ingen hos oss lever av dette. Godt er det, kanskje? Så forblir motivasjonen basert på gode opplevelser og fellesskap i stedet for penger.

– Når besøkte du selv klubben for første gang?

– Det husker jeg ganske bra, faktisk! Det var da jeg var 14 år, i 2005. Jeg tror R.i.P. orga noe sammen med kulturskolen i byen. Ungdomsband spilte i alle fall der nede og det var fri aldersgrense. Da fikk jeg for første gang oppleve at min musikk var tilgjengelig for meg, og ikke bare var en fjern greie jeg kunne oppleve da jeg ble 18.

– Det er jo en greie vi holder fast ved nå også; fet musikk må være tilgjengelig også for dem under 18 år. Kan ikke bare være trylleshow og barnekonserter frem til du er «voksen».

– Og når ble du involvert i driften?

– Jeg begynte som frivillig da jeg var 20, tror jeg. Da begynte jeg i baren, og fikk etter hvert lært meg litt lys og ble bare mer og mer engasjert i klubben, med frivillighetsansvar, hospitality-ansvar og til slutt leder, da.

– Til slutt landet du toppjobben?

– He he, ja, det er jo ganske flat struktur i styret, så her bestemmer vi egentlig ganske likt og demokratisk. Tidenes beste gjeng å sitte i et styre med, da! Vi er 12 driftige, dritflinke og kompetanserike mennesker med ulike ansvarsområder som får hjula til å gå rundt sånn med det organisatoriske, i tillegg til 60–70 frivillige som jobber under konsertavvikling.

– Hvordan arter dagen seg for en klubbsjef når det er konsert?

– Spørs veldig på dagen. Noen ganger er jeg ikke i byen engang. Andre ganger begynner vi dagen med å handle inn til get in, smører snitter hjemme på kjøkkenet, tar imot bandet og er kontaktpunkt for dem før lydprøver, stikker hjem og lager middag og rer opp senger, kjører til R.i.P. og plukker opp band etter prøver for å spise middag – og kanskje jeg har styrevakt og er ansvarlig under avvikling også … Eller kanskje jeg tar lys, he he, litt avhengig av hvordan kabalen ser ut!

– Når er det kulest å være sjef for rockklubb?

– Er temmelig fett når vi kan utveksle korte blikk og nikk med hverandre mens folk flyr over hverandre i crowdsurf og dans på gulvet og artistene står på barrikadene og skriker. De blikkene forteller liksom at «Fy faen, vi gjorde det her!» – anerkjenner den jobben og det felleskapet.

– Har dere program i sommer også?

– Vi har alltid stengt om sommeren – vi vil jo ut på festivaler og kose oss!

– Er høstprogrammet satt?

– Vi har ikke sluppet så mye av programmet ennå, men jeg gleder meg til El Caco tar turen innom som andre band på høstsesongen. De har jo spilt hos oss før, for åtte år siden, men et gjenhør gjør seg godt nedi kjelleren!

– Har dere en drømmebooking?

– Ho hooo! Føler nesten at Dan (bookingansvarlig Dan Jupskås, journ. komm.) lander drømmebooking på drømmebooking hver sesong, jeg. Både Motorpsycho og Seigmen var jo høyt på lista. Det som er gøy, er når vi får litt sprøtt internasjonalt besøk – nye sjangre, litt alternative band langveis fra, noe som tilfører lokalsamfunnet noe nytt og annerledes – noe som inspirerer og vekker folk.

– Hva er den kuleste konsertopplevelsen du noen gang har hatt på R.i.P.?

– Vanskelig spørsmål, ha ha! Var jævlig fett da Kvelertak kom til oss første gangen i 2014. For meg og min gjeng var det litt sånn «Shit, de kommer hit!»-følelse. 

– Det var en halvveis jubileumsfeiring, den sesongen, med veldig mye fett … Men akkurat på Kvelertak husker jeg vi nesten sto limt fast i barrikadene på første rad fra start til slutt. Det var bare en unik følelse av at noe stort skjedde på klubben – og det var så smekkfullt og varmt og høyt og nesten ikke plass til mosh. Og nesten ikke plass til bandet på scenen heller, ha ha!

– Og det var ikke bare en fet konsert med høyt energinivå og god stemning, men det ga meg en stolthetsfølelse også.

Alt om R.i.P. finnes på rockeklubben.wordpress.com.

Originalt publisert i Gatemagasinet Mot nr. 4/2024
© Tekst: Roy Søbstad / Foto: Max Emanuelson