80-tallet malt med bred pensel

Våre beste år
Norsk dramakomedie i 10 deler
Serieskaper, manus og regi: Eivind Holmboe
Manus: Ole Martin Ihle
Medvirkende: Pernille Sørensen, Bjørn Tomren, Cala Holmboe, Tobias Solli Kaarfald, Christian Skolmen, Atle Pettersen Ida Elise Broch, Jakob Schøyen Andersen, Christian Mikkelsen, Kristine Grændsen med flere
Inspirert av boka «Da He-Man kom til Norge» av Ole Martin Ihle

TERNINGKAST 4

NRKs nye dramakomedie «Våre beste år» er sånn passe morsom og sånn passe innsiktsfull. Men 80-tallsnostalgien sitter i hvert fall som den skal.

Året er 1985. NRK-programlederen Siri (Pernille Sørensen) tar med seg barna Ole Martin (Tobias Solli Kaarfald) og Simone (Cala Holmboe), og flytter ut av et alternativt kollektiv – type «Tillsammans» – og inn i en OBOS-leilighet på Oslos beste vestkant. Der får de hele det nyliberale, supermaterialistiske Norge midt i fleisen.

Plutselig er det Alphaville i stedet for Vømmøl, syntetisk pastelltøy i stedet for hjemmestrikk og Margaret Thatcher i stedet for Simone de Beauvoir. Nå skal ikke programmet til Siri lenger hete «Diskusjonstimen», men «Znikk-Znakk».

I «Våre beste år» males alt dette fram med bred pensel.

Alle karakterene representerer strømninger i tiden snarere enn mennesker av kjøtt og blod. Den nyrike vannsengforselgeren Tore (Christian Skolmen), for eksempel, viser ustanselig fram de dyre tingene sine, mens den aggressive AKP (m-l)-eren Inger (Ida Elise Broch) alltid går i Mao-uniform og aldri snakker om annet enn «saka». Festligst er kanskje Petter (Jakob Schøyen Andersen), en kjekkas av en NRK-ansatt som nylig har vært i «Junaiten» og fått Pat Sharp-frisyre og påfyll av friske ideer.

Som helhet vakler «Våre beste år» nokså ustøtt i sin balansegang mellom seriøs samfunnsanalyse, lettbeint familiekomedie og drama av NRK Super-typen. Dessuten er den minst et par episoder for lang.

Til gjengjeld vil serien være en eneste lang fest for alle som måtte gå rundt med varme følelser for 1980-tallet. Det aller første bildet er av en knallgul Sony Walkman som spiller Eurythmics’ «Sweet Dreams», og deretter går det slag-i-slag med «Topp» og «Det Nye», Rambokniver og He-Man-figurer, pornoblader i skogen og forbudte filmer på VHS. Det lille NAF-klistremerket i vinduet på Siris Renault sier sitt om detaljnivået.

Og de som ikke engang var påtenkt den gangen for tre–fire–fem tiår siden, kommer knapt til å tro hvordan verden var før Internett og smarttelefonen tok over alt sammen.

«Våre beste år» gir et brukbart, om enn kraftig karikert bilde av akkurat dét.

Anmelderen har sett hele serien.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 29.08.24
© 
Roy Søbstad

Kommentarer