Quislings siste dager
Norge 2023
Regi: Erik Poppe
Manus: Anna Backe-Wiig, Siv Rajendram Eliassen
Skuespillere: Gard B. Eidsvold, Anders Danielsen Lie, Lisa Loven Kongsli, Lisa Carlehed
Aldersgrense: 12 år
TERNINGKAST 5
Filmen om Vidkun Quisling prøver ikke å unnskylde handlingene hans. Men den gjør ham til et menneske vi nesten kan forstå.
Jo større avstanden blir mellom oss og Andre verdenskrig, jo større blir rommet for historiene vi kan fortelle om den.
Etter helteepos som «Max Manus» (2008), fulgte de langt mer ubehagelige filmene «Den største forbrytelsen» (2020) og «Krigsseileren» (2022). Nå er tida omsider moden for å nærme seg selve skurken i fortellingen om oss selv.
Frigjøringsvåren 1945 sitter Vidkun Quisling på sin celle i Møllergata 19 i Oslo og venter på å bli stilt for retten, anklaget for landssvik. Fengselspresten Peder Olsen blir pålagt å være hans sjelesørger.
Det Olsen møter inne i den klaustrofobiske hula, er en mann uten anger, en fange av sine egne grandiose tanker, en tåkefyrste ute av stand til å ta inn over seg konsekvensene av det han har gjort. «Ingen kan ta fra meg troen på min sak,» sier Quisling. «Jeg er Norges redningsmann.»
Likevel aner man et følsomt, om enn grusomt forknytt menneske bak den bistre, trassige fasaden.
Gard B. Eidsvold – liksom bare smal munn og intense øyne under en streng sideskill – gjør sitt livs skuespillerprestasjon her, i en rolle som så lett kunne ha blitt ufrivillig komisk eller bare patetisk. Blikket trekkes mot ham enten man vil eller ikke.
Og langt på vei matches han av Anders Danielsen Lie i rollen som Peder Olsen, presten som må prøve å nå inn til denne mannen og samtidig sette seg inn i en tankeverden som er ham fullstendig fremmed. Danielsen Lie gir ansikt til alt fra sterk overbevisning til lammende tvil.
Som så ofte før går regissør Erik Poppe tett på menneskene, bader dem i gustent lys og skaper en stemning som til tider oppleves påtrengende intim. Og til tross for at vi vet hvordan det hele skal ende – og filmen nok er lenger enn den hadde trengt å være – klarer han å holde intensiteten oppe helt til en ny dag gryr i siste bilde.
Sammen med manusforfatterne Anna Backe-Wiig og Siv Rajendram Eliassen klarer Poppe dessuten å gjøre dette historiske stoffet relevant for oss som lever i dag.
«Quislings siste dager» er avslutningen på en trilogi kalt «Et skjørt demokrati», nemlig. Trilogien ble påbegynt med «Kongens nei» i 2016, fortsatte med «Utøya 22. juli» i 2018 og ender nå med å stille det kanskje aller mest presserende spørsmålet i vår tids demokratidebatt: Hvordan skal man snakke med noen som oppfatter virkeligheten helt annerledes enn en selv?
Denne filmen ber oss lære av historien.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 13.09.24
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar