Utvalget av julehefter er større i år enn noen gang. Tradisjonen tro, har vi tatt en kritisk titt på både nykomlinger og gamle klassikere.
Donald – Det spøker for jula
Av Knut Nærum, Tormod Løkling og Arild Midthun
Egmont
TERNINGKAST 5
Jeg vet ikke hvor mange det er blitt nå, men de årvisse Donald-historiene laget av nordmennene Nærum, Løkling og Midthun har for lengst etablert seg blant de sikre høydepunktene i juleheftebunken. Nøkkelen ligger i hvordan trioen klarer å kombinere inspirasjon fra klassikerne til Carl Barks med en akkurat passe moderne touch.
I «Det spøker for jula» går de tilbake til Onkel Skrues skotske røtter. McDuck-slottet blir hjemsøkt av en Hogmanay, en mytisk vikingaktig skapning, og sammen med Donald og nevøene må Skrue trå til for å redde julefeiringen til de stakkars skottene. Riktig skummelt og ganske så gøyalt skal det bli.
Selv om historien tipper over i det heseblesende, skal det godt gjøres å ikke bli revet med av serieskapernes åpenbare fortellerglede. Både gamle og nye donaldister kommer til å kose seg.
Smørbukk
Av Håkon Aasnes, Johannes Farestveit og Solveig Muren Sanden
Egmont
TERNINGKAST 4
Også i år består «Smørbukk»-heftet av én ny og én gammel historie. I den nye, som er laget av superveteranen Håkon Aasnes, får Smørbukk besøk av sin Facebook-venn Nancy fra California. I den gamle, som stammer fra 1974 og er laget Johannes Farestveit og Solveig Muren Sanden, drar Smørbukk og kameraten Trond på fiskefestival. Begge historier byr på akkurat den forventede dosen av forviklinger og knall-og-fall-komikk.
Alt er med andre ord som det skal være. «Smørbukk» har alltid vært en trygg og koselig tegneserie som ikke skal utfordre noens syn på verken det ene eller det andre. Det er dét som gjør den til perfekt julelesning.
Om den først og fremst vil appellere til barna eller besteforeldrene deres, får være et annet spørsmål.
Fiinbeck og Fia
Av George McManus
Egmont
TERNINGKAST 5
«Fiinbeck og Fia» var en serie jeg ikke fikk stort ut av som barn. Jeg oppfattet tegnestilen som stiv og vitsene som knusktørre. I dag er det nettopp disse kvalitetene – de lekre, stiliserte tegningene og den voksne, forholdsvis sofistikerte humoren – jeg setter pris på.
Tematikken er dessuten like aktuell nå som den var da serien ble laget på 1950-tallet. «Fiinbeck og Fia» handler om Fiinbeck, som er blitt rik, men ikke forstår seg på fiffen som kona Fiia plutselig er blitt så opptatt av å omgås med. Fiinbeck vil helst bare henge med sine gamle venner på Olsens bar. Alt dette gikk selvsagt langt over hodet på meg den gang da.
Men maleriene som lever sine egne, surrealistiske bakgrunnsliv på veggene hjemme hos ekteparet, de har jeg alltid likt.
Jul i Reveland
Av Stian K. Thomassen
Rødrev Forlag
TERNINGKAST 3
Nesten alle julehefter her til lands blir gitt ut av de samme to forlagene. Men innimellom dukker det heldigvis også opp alternativer som «Jul i Reveland» av Stian K. Thomassen fra Mandal.
Den småbarnsvennlige tegneserien i mangastil handler om en snakkende revefamilie som like før jul får besøk av en menneskegutt. Det blir kanskje ikke all verden til historie ut av dette besøket, men Thomassen får i hvert fall introdusert oss for en koselig verden vi gjerne besøker igjen. Aktivitetssidene bakerst i heftet fungerer som en fin, liten bonus.
«Jul i Reveland» kan blant annet bestilles i nettbutikkene til Ark og Norli.
Stian K. Thomassen er ansatt i Polaris Media som eier Fædrelandsvennen, men har ingen relasjon til avisas julehefteanmelder.
Donalds Glade Jul R3born
Av Øyvind Sagåsen, Marius Henriksen, Frode Øverli m.fl.
Egmont
TERNINGKAST 4
Vulgær, bøllete, maktsyk, narsissistisk, alltid kledd i det samme antrekket: Donald Trump er og forblir den perfekte tegneserieskurken. Fyren er nesten for enkel å gjøre narr av.
I dette juleheftet, som følger opp tilsvarende hefter fra 2018 og -19, har et større antall tegnere og vitsemakere fått slå seg helt løs. Resultatene varier fra det riktig så festlige til det fryktelig plumpe. Sofistikert politisk satire er det bare å se langt etter, men til gjengjeld er det vel ingen som kan få nok «Grab’em by the pussy»-vitser.
Utgiverne var utvilsomt blant det mindretallet av nordmenn som jublet da Trump ble gjenvalgt nå i høst. Hvis verden består, vil de garantert kunne gi ut minst like rikholdige hefter de neste fire årene også.
Juleklassikere
Av Dik Browne, John Rose og Hy Eisman
Egmont
TERNINGKAST 3
De gamle traverne «Hårek», «Snøfte Smith» og «Skipper’n» har de siste årene ikke blitt tilgodesett med egne hefter, men er blitt slått sammen under fellestittelen «Juleklassikere». Det er kanskje like greit.
«Hårek», som her blir representert med søndagsstriper av originaltegneren Dik Browne, har riktig nok sine øyeblikk. På sitt beste kan den by på både mild satire og humreverdig surrealisme. Men «Snøfte Smith»- og «Skipper’n»-sidene, som er av nyere dato, er like lette å glemme som de er å lese. Og ingen av seriene har det minste med jula å gjøre.
Det slår meg forresten hvor godt min barndomsfavoritt «Rødøye» hadde passet inn i dette selskapet. Men så kommer jeg på at tegneserier som tøyser med urbefolkninger neppe er gangbare lenger.
Tusjkollektivet
Av Nora Dåsnes, Tegnehanne, Therese G. Eide og Noor Eckhoff
Strand Forlag
TERNINGKAST 5
Tusjkollektivet, som består av serieskaperne Nora Dåsnes, Tegnehanne, Therese G. Eide og Noor Eckhoff, har det siste året levert tegneserier til Aftenposten. Nå er de også ute med et av årets aller beste og mest innholdsrike julehefter.
De fire tegnerne har helt forskjellige stiler, men alle holder en personlig tone og gir oss et tydelig kvinneperspektiv på både jula og livet forøvrig. Her er refleksjoner om alt fra singel- og familieliv til religion og – ikke fullt så opplagt – historiske klesantrekk.
Og det skorter i hvert fall ikke på selvironien. Disse damene har forstått noe viktig, nemlig: Verken jula eller livet forøvrig vil noen gang leve opp til våre forventninger, og et skjevt smil gjør de fleste strabaser litt lettere å takle.
Gode tegneserier hjelper forresten, det også.
Fant
Av ukjent
Egmont
TERNINGKAST 2
Noen julehefter er det vanskeligere å skjønne vitsen med enn andre. Det er for eksempel ikke opplagt at Fant, altså det lille avkommet til Lady og Landstrykeren, skulle være noens favorittfigur eller at noen skulle ønske å kjøpe et helt blad med ham.
De koster jo penger, disse bladene: Utsalgsprisen for «Fant – Julen 2024» er 99,- kroner.
Når dét er sagt, så er Fant en søt, om enn pregløs liten hvalp. Seriene handler stort sett om at han møter andre søte dyr og opplever bitte små, helt beytdningsløse konflikter. Ofte slutter de med at Fant smiler lurt til leseren. Det hele er så tannløst at man etter hvert blir nummen.
Forlaget har forresten ikke tatt seg bryet med å opplyse hvem som skriver og tegner. Dét er litt dårlig stil, altså.
Ingeniør Knut Berg
Av Øyvind Lauvdahl
Fonna Forlag
TERNINGKAST 5
I to hefter, utgitt i 2022 og 2023, har Øyvind Lauvdahl fornyet den gamle norske science fiction-serien «Ingeniør Knut Berg» på et vis man knapt skulle tro var mulig. En sjarmerende, men unektelig støvete tegneserie oppleves med ett som noe nytt og unikt.
I trilogiens siste del tar Lauvdahl den helt ut. Her – på en uutforsket planet – blir den tapre ingeniør Berg ikke bare nødt til å takle sin erkefiende Dr. Panga, men også kosmiske uhyggeligheter som løftet rett fra bøkene til horrorforfatteren H. P. Lovecraft. Klimaks i historien er akkurat like svimlende for fantasien som det er lekkert å se på rent grafisk.
«Ingeniør Knut Berg» må være et av de smaleste juleheftene som noen gang er blitt laget. Men jeg for min del elsker de greiene her.
Dunce
Av Jens K Styve
Strand Forlag
TERNINGKAST 5
Det er på ingen måte tilfeldig at «Dunce» de siste årene har etablert seg som en av de mest populære norske tegneseriene både hjemme og ute i verden. Knapt noen skildrer moderne hverdagsliv med samme eviggyldige og allmennmenneskelige perspektiver som Jens K Styve.
Valuta for pengene får man også. I tillegg til det sedvanlige utvalget avisstriper, fylles halve årets julehefte av en ordentlig forseggjort spesialhistorie. Faste lesere vil bli varme om hjertet av hvordan den utdyper forholdet mellom seriens hovedkarakterer.
Sekvensene hvor Styve harselerer med kunstig intelligens er dessuten like spot on som de er festlige. Tenk at tegneseriestriper kan oppleves så relevante i 2024!
Vær obs på at «Dunce» er et av heftene du ikke finner i butikkenes «sjokkselgere», men i de vanlige bladhyllene.
Pondus
Av Frode Øverli
Strand Forlag
TERNINGKAST 2
Det meste av spenningen rundt de siste årenes «Pondus»-julehefter har knyttet seg til hvor mye man får igjen for pengene sine. Vi kan ikke lenger ta for gitt at Frode Øverli skal lage egne spesialhistorier eller at bladet vil ta mer enn fem minutter å lese.
I årets utgave får vi ganske riktig ingenting nytt og 20 gamle «Pondus»-striper blåst opp til helsidesformat. I tillegg kommer to ganske morsomme sider med «Bestis» og tre skuffende tynne med «Krüger & Krogh», samt en fotball-quiz og litt dill og dall.
Det er i det hele tatt giddalause greier. Hvis jeg var deg, ville jeg ha spart opp til en av de råfine samlebøkene i «Eliteserien» eller gått på pub og brukt pengene på øl. Ved nærmere ettertanke tror jeg at det siste hadde vært mest i Pondus sin ånd.
Hercule Poirot – Poirots jul
Av Isabelle Bottier og Callixte etter Agatha Christies roman
Egmont
TERNINGKAST 4
Like før jul har en Ebenezer Scrooge-lignende riking samlet familien rundt seg på herregården. Men så bortskjemte og selvsentrerte som slektningene hans er, ligger det an til alt annet enn kos og julehygge. Så blir selvsagt noen brått og brutalt drept. Så dukker selvsagt mesterdetektiven Poirot opp.
«Poirots jul», som i romanform heter «Guds kvern maler langsomt», er kort og godt et Agatha Christie-mordmysterium akkurat slik Agatha Christie-mordmysterier skal være. Her er tropene og klisjeene halve moroa.
Og selv om denne franske tegneserieadaptasjonen godt kunne ha vært rikere på atmosfære, er det ikke noe å utsette på verken tegninger eller fortellerteknikk. Jeg leser heller mer slikt enn å se enda en av de overkokte Poirot-filmatiseringene til Kenneth Branagh.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 04.12.24
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar